Nasjonale prøver er gjennomført, og resultatene ligger klare i PAS. Kanskje har du også tatt andre kartlegginger i høst. Nå sitter du med en bunke tall- og en full arbeidsuke..
Det er lett at resultatene blir en tabell som vises frem på et teammøte og så glemmes. Sjelden får noen tid til å sette seg ned og finne ut hva tallene betyr for egen klasse. Og hverdagen er full fra før..
Her er noen grep for å bruke høstens resultater til noe som faktisk hjelper elevene dine.
Utdanningsdirektoratet er tydelig: resultatene fra nasjonale prøver er en del av underveisvurderingen, og de skal brukes til å hjelpe elevene videre. Samtidig brukes de samme tallene til å sammenligne skoler og kommuner- og da er det lett at det er den jobben som får mest oppmerksomhet.
For elevene i klassen din betyr tallene lite før noen tar dem i bruk.
En prøve blir læringsstøttende gjennom måten den brukes på- og der er det du som kjenner elevene best.
Før du går løs på tallene, er det lurt å kjenne til noen feller.
Snittet. Klassens snitt sier lite om den enkelte eleven. To klasser med samme snitt kan ha helt ulike elever bak tallene- og det er eleven du skal undervise på mandag.
De små tallene. I en klasse på 20 kan to-tre elever flytte resultatet mye. Et år som ser ut som et fall, kan være et helt vanlig kull. Vær forsiktig med store konklusjoner fra små grupper.
Øyeblikksbildet. En prøve viser hva eleven fikk til én dag i september. Hadde hun en dårlig dag? Var det lesingen eller oppgaveformen som stoppet henne? Ofte vet du mer om eleven enn prøven gjør.
Det er lett å lese resultatene som et bilde av elevene. Men de sier like mye om hva elevene har fått jobbe med- og hvordan. Selve læringen ser du aldri direkte, bare tegn på den. En prøve er ett slikt tegn.
Noen spørsmål du kan ta med deg, alene eller på teamet:
→ Start med eleven. Hvem ligger på laveste mestringsnivå? Er det elever dere allerede kjenner til- eller er det noen som overrasker?
→ Sett tallene sammen med noe annet. Se prøveresultatet sammen med fraværet og det du selv har lagt merke til i timene. Fravær er ofte det første tegnet på at noe er i ferd med å skje. Har en elev mer fravær enn før og samtidig svakere resultater, er det verdt en prat.
→ Bestem hva som skal skje- og hvem som gjør det. Skriv ned hva du skal prøve, for hvilke elever, og når du sjekker om det virket. Uten det blir analysen bare en rapport.
Mange elever tar prøven og hører aldri mer om den. Det er synd, for elever ser ofte andre ting i tallene enn de voksne gjør. Og de jobber gjerne bedre med tiltak de selv har vært med på å finne.
Her kan KI være en god hjelp. Ta klassens resultater uten navn, og be et KI-verktøy lage et enkelt diagram elevene forstår. Du kan for eksempel skrive: «Lag et søylediagram som viser hvor stor del av klassen som fikk til hver oppgavetype. Forklar det med ord en elev på 8. trinn forstår.»
Vis det til klassen og spør:
Samtidig øver elevene på å lese og forstå tall og diagrammer- og det får de bruk for langt utenfor skolen..
Husk personvernet: legg aldri inn navn eller noe som kan knyttes til enkeltelever, og bruk verktøyene skolen din har godkjent.
Tenk deg Marte i 9. klasse. Hun har tatt alle prøvene og svart på elevundersøkelsen. I tallene ligger hun på middels mestring med 8 prosent fravær.
Det tallene ikke viser, er alt som skjedde rundt henne. Læreren som ble bekymret i september. De tre samtalene i oktober. Foreldremøtet i november. Den tettere oppfølgingen som gjorde at det snudde i desember.
Det er dette arbeidet som holder elever inne i fellesskapet- men i prøveresultatene ser du det ikke. Skriver du ned hva du så, hva du gjorde og hva som skjedde, lærer du etter hvert hva som virker for akkurat denne eleven.
Bruker skolen din Conexus Elevate, kan du gjøre dette der- fra første observasjon til tiltak og evaluering, samlet på ett sted for hele laget rundt eleven.
Det trenger ikke være stort. Et kort notat etter samtalen og en dato for når dere ser på det igjen. Notatene er for deg og teamet, så dere etter hvert ser hva som virker. Da forsvinner heller ikke kunnskapen hvis eleven bytter lærer.
«Vi har ikke tid» er en ærlig innvending. Men det som tar mest tid, er eleven ingen fanget opp i tide- og som må hentes inn igjen når det allerede har gått langt. Litt system nå sparer deg for mye brannslukking senere.
Du trenger ikke analysere alt. Velg én ting fra høstens resultater som overrasket deg, og én elev du vil følge litt tettere frem mot jul. Ta det med på neste teammøte.
Og ta gjerne en ærlig prat på teamet om hva tallene brukes til hos dere. Hjelper de elevene, eller ender de mest i en rapport?
Kilder: Udir, Følg opp resultatene fra nasjonale prøver i klasserommet og Datoer for nasjonale prøver.