Godt skolemiljø
Det er skolestart og som ledere i skolen er vi opptatt av å ta imot elevene på en best mulig måte. Det at alle elevene opplever trygghet og inkludering i skolehverdagen er avgjørende for at man skal lykkes med å skape et skolemiljø der alle elevene opplever sosial tilhørighet, læring og mestring. Vi tror alle ledere arbeider hardt for og har et høyt ønske om å få til dette og legge til rette for god elevoppfølging. Opplæringsloven § 9 gir oss også en påminnelse om at dette er et område man har både plikt og ansvar for å sette fokus på, med oppfølging og dokumentasjon.
Tilpasset opplæring
Opplæringsloven gir også skolen en plikt til å tilrettelegge opplæringen slik at alle elevene kan oppleve læring og mestring ut fra sine evner og forutsetninger, med sikte på best mulig utvikling både faglig og personlig. Skolen skal tilpasse opplæringen for alle elever, også for elever med stort læringspotensial. Tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp og det er grunnleggende for all opplæring. Andre prinsipper som må ses i sammenheng med dette er inkludering og likeverdsprinsippet (Opplæringsloven § 1-3). Kjennetegn på tilpasset opplæring er:
- Skolen skal ta hensyn til at barn og unge lærer på forskjellige måter og i ulikt tempo, og at de har forskjellige behov på ulike alderstrinn
- Realistiske krav og forventninger på den ene siden, og utfordringer nok på den andre siden, slik at eleven alltid har noe å strekke seg etter
- Et læringsmiljø som legger til rette for elevenes muligheter for medvirkning og evner til å ta bevisste valg
- Kartlegge elevenes ståsted som utgangspunkt for oppfølging og tilpasset læring
Tidlig innsats
Tidlig innsats handler om at skolen legger til rette for at alle inkluderes tidlig i gode læringsprosesser. Den tilpassede opplæringen i norsk, samisk og matematikk på 1. til 4. trinn skal blant annet være preget av særlig høy lærertetthet, og skal være spesielt rettet mot de elevene som trenger ekstra oppfølging i lesing og regning. (Opplæringsloven §1-3) Særlig er språk, lesing og skriving en forutsetning for læring og utvikling i skolen. Språkstimulering er viktig for å gi elevene kompetanse til kommunikasjon med andre, medinnflytelse og aktiv deltakelse i skolehverdagen. Lesing og skriving er grunnleggende ferdigheter som er avgjørende redskap for læring i alle fag og samtidig en forutsetning for at elevene skal kunne vise sin kompetanse. Det er derfor viktig at vi som ledere har et system som sikrer kartlegging og oppfølging av språklig utvikling for alle elevene. Slik pedagogisk differensiering handler om at læreren tilpasser innholdet, arbeidsprosessene eller produktet til elevenes potensial, motivasjon og kunnskapsnivå, og elevenes ulike måter å lære på. En slik tilpasning skal bidra til å støtte elevenes motivasjon og faglige utvikling. Her er kartlegging av elevenes ståsted og synliggjøre elevenes progresjon en viktig faktor for nettopp å skape motivasjon for mer læring.
Hvordan få høy kvalitet på oppfølging av Opplæringsloven
Det er god grunn til å hevde at vi aldri tidligere har vært i en situasjon der kvaliteten på utdanningssystemet har vært så avgjørende for samfunnsutviklingen og for barn og unges framtid som nå. (DuFour & Marzano, 2011) Som ledere har vi kunnskapen om at aktiv medvirkning, læring og oppfølging i et inkluderende fellesskap gir elevene et godt grunnlag for videre utdanning, deltagelse i arbeidslivet, en god helse og fravær av psykiske vansker, rus og kriminalitet. Det er viktig at vi tenker over og skaper gode systemer for å kunne oppnå en slik målsetting for alle våre elever og dermed også oppfylle opplæringslovens formål. Det er i en slik sammenheng viktig at skolen skaper en felles kultur for læring der man har god faktakunnskap om læringsmiljøet både på skole, klasse og individnivå. Hensikten med kartleggingsundersøkelser og tester må være å få nok innsikt og fakta til å forbedre den pedagogiske praksisen og undervisningen, og slik realisere potensialet for læring og utvikling hos den enkelte elev. Sharratt og Fullan (2012) viser at ikke bare hører gode data og god pedagogisk praksis sammen, men at suksess i barnehagen og skolen bare er mulig om data og praksis knyttes nært til hverandre.
Arbeidet med analyse av kartleggingsresultater bør utføres i et samarbeid mellom ledere, mellom ledere og ansatte og mellom ansatte. Som skoleleder er det viktig at vi tar ansvar for å bygge opp et slikt profesjonelt læringsfellesskap. Profesjonelle læringsfelleskap er ikke et møte, men en arbeidsmåte som preger hele kulturen i en institusjon. Skoler med gode profesjonelle læringsfellesskap kjennetegnes ved at det er en samarbeidsorientert kultur og innstilling hos de ansatte. Ledere og de ansatte har fokus på universelle tiltak som gir alle elever en oppfølging som skaper progresjon, læring og mestring.
Datainformert forbedringsarbeid
Når man som skoleleder har en personalgruppe som ønsker å arbeide som et profesjonelt læringsfellesskap, er det viktig at man tilrettelegger og gir de ansatte tid, kunnskap og verktøy som gjør at man kan bruke datagrunnlaget til å gi en bedre pedagogisk praksis som øker elevenes læringsutbytte. Det er av stor betydning at det i personalet er kompetanse til å lese, forstå og anvende data til forbedring av pedagogisk praksis med henblikk på å øke elevenes læringsutbytte (Nordahl & Hansen 2016). Slike endringer forutsetter en ny rolleutøvelse hos skoleleder, der skoleleder skal være deltakende i profesjonelle læringsfellesskap for skoleledere, samt legge til rette for profesjonelle læringsfellesskap på den skolen skoleleder har ansvar for (Fullan 2014). Dette henger også sammen med ansvaret skoleleder sammen med skoleeier har for oppfølging av opplæringslovens § 13-10, det å ha et godt system for kvalitetsvurdering og tilstanden i skolen. Herunder vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføring av opplæringen bidrar til å nå målene i læreplanverket og formålet i opplæringsloven. En ekspertgruppe for skolebidrag, ledet av Silje Lillejord, leverte i mai 2021 sluttrapporten: En skole for vår tid.
Rapporten gir en grundig gjennomgang av hvordan skoleeier sammen med skoleledere kan drive et systematisk utviklingsarbeid for å løfte kvaliteten på opplæringen, samt beskrive hva som kjennetegner skoler og kommuner som lykkes best med å løfte kvaliteten på opplæringen. Rapporten peker også på hva som skal til for at skoler med lavt skolebidrag over tid kan få høyere kvalitet. En fellesnevner for rapportens anbefalinger er medvirkning på alle nivå med aktive ledere, og en profesjonsutvikling som foregår tett på klasserommet og praksisfeltet. En slik utvikling krever en tydelig og dedikert skoleeier, god lederressurs på den enkelte skole, og til slutt et pedagogisk fagmiljø som har kapasitet og kunnskap til å arbeide systematisk med oppfølging av alle elever.
En skole i vår tid er altså forskningsorientert, arbeider datainformert og systematisk og er hele tiden opptatt av i felleskap å forbedre læringsutbyttet til alle elevene gjennom hele skoleløpet. Å få på plass verktøy og støttesystem som gjør dette arbeidet gjennomførbart og som har pedagogisk kvalitet, kan være krevende. Men når vi ser hvor stor effekt det kan ha på elevenes læring og mestring, er det verdt å satse på.
– Rune Bruskeland