Kartlegging gir mer treffsikker leseopplæring

Vi får stadig spørsmål om hvilke kartleggingsprøver en skole/kommune trenger å ha i sitt årshjul for å kunne ha et godt grunnlag for oppfølgingen av sine elever. I denne artikkelen vil vi beskrive hva som kan være god systematikk i bruk av prøver, og veilede til eksempler på verktøy som kan understøtte god elevoppfølging.

Kartlegging fungerer som et sikkerhetsnett

Vi vil starte med spørsmålet: hvilket behov har dere for informasjon? Grunnen til at vi starter med dette er fordi det er hele poenget med å kartlegge elever. En stor utfordring i norsk skole er at altfor mange elever strever med lesing gjennom hele grunnskolen. Tidlige tiltak gir størst gevinst for eleven. En elev som henger etter med lesing vil ofte henge etter i flere fag siden leseferdigheter er byggesteiner for de fleste læringsaktiviteter. I tillegg vil elever som har vedvarende utfordringer med lesing oppleve gjentatte nederlag og manglende mestringsfølelse. Et system for kartlegging og elevoppfølging skal fungere som et sikkerhetsnett som fanger opp elevene tidlig, og gir lærerne informasjonen og støtteverktøyene de trenger for å løfte dem.

Slik kommer dere i gang med kartlegging

Et årshjul for kartleggingsprøver og verktøy er en god start, og vi anbefaler at dere setter dere inn i hva som finnes av prøver og verktøy. Det er mange prøver og verktøy, og vi ser at flere skoler/kommuner involverer for eksempel lesespesialister til å vurdere hvilke prøver det er behov for innen lesing. Vi anbefaler at dere stiller dere spørsmål om hvilke informasjonsbehov dere har først og ikke minst hvordan resultater fra kartleggingsprøver skal følges opp. Et godt prinsipp å jobbe etter er at det ikke skal være kartlegging uten en plan for oppfølging av resultatene. Et årshjul gir god oversikt over når vi planlegger kartleggingsaktivitetene og hvordan behovene for informasjon utvikler seg fra trinn til trinn.

Kartlegg kun det dere trenger informasjon om

Kartleggingsprøver kan gi verdifull oversikt for lærer både i arbeid med å planlegge undervisning, tilpasse opplæring og identifisere elever som har spesielle behov. Ikke kartlegg mer enn det dere har informasjonsbehov for og oppfølgingskapasitet til. Det er viktig å velge riktig verktøy. Hvem skal kartlegges? Hva skal alle elevene på et trinn gjennomføre? Hvilke prøver/verktøy kan gi verdifull tilleggsinformasjon når en elev har skåret på/under en bekymringsgrense?  Ikke minst: hvordan skal kartleggingssituasjonen foregå?

Få oversikt fra 1. klasse

Mange skoler opplever at det er et behov for å finne ut av hva elevene kan når de starter i 1. klasse. Formålet er å tilpasse opplæringen tidlig. Et godt eksempel er Skolestart som er utviklet av Lesesenteret. Lesesenteret har i tillegg utviklet programmet På Sporet som består av effektive tiltak mot lese og skrivevansker.

Kartlegging av grunnleggende begreper i 1.-klasse er viktig for å avdekke begrepsmessige læreforutsetninger. Det er stor variasjon i elevenes begrepsforståelse ved skolestart, og mangelfull begrepsforståelse kan hindre elevenes leseutvikling hvis det ikke identifiseres og tiltak for å øke forståelsen iverksettes. Grunnleggende begrepstest er utviklet av Nyborg pedagogikk. Grunnleggende begreper må være på plass for å kunne oppfatte, sammenlikne, kategorisere, generalisere og analysere. Slike begreper er tenkeverktøyet i all læring og i alle læringsstrategier.

Leseutviklingsverktøy

Mange skoler og kommuner opplever at det er nyttig å ha et felles leseutviklingsverktøy i tillegg. Det er flere slike å velge mellom, men felles for disse er at de er basert på flere trinn og følger eleven over tid. Et felles leseutviklingsverktøy gir et felles språk i profesjonsfellesskapet som gjør det lettere å samarbeide om å tilpasse leseopplæringen. Eksempler på slike verktøy:

Retesting av elever

Elever som ikke følger den normale leseutviklingen, kan ha behov for tilrettelagt undervisning eller intensiv opplæring. Av og til kan det være hensiktsmessig å reteste elever med samme prøve for å se om tiltakene som iverksettes har effekt. Conexus Engage har funksjonalitet for at lærer kan kartlegge elever både på høyere og lavere trinn. Flere lærere vi har samarbeidet med forteller at det kan være verdifullt å bruke kartlegging på lavere trinn for elever som strever. Da kan det være lettere å se hva eleven faktisk mestrer, og lærer kan bygge videre på det. Kartlegging av hva eleven mestrer kan brukes som oppdriftspunkter for videre læring.

Eksempler på oppfølgende kartlegging og verktøy

Grunnleggende begrepstest er i tillegg godt egnet som oppfølgende kartleggingsverktøy med muligheter for å reteste elever som har mangelfulle begreper.  Relemo er et nettbasert program for lesetrening som bidrar til økt lesehastighet, nøyaktighet og leseforståelse basert på metoden repetert lesing. Relemo kan være et eksempel på tiltak for elever som trenger lesetrening som intensiv opplæring.

På vår nettside har vi kategorisert alle prøver og verktøy under lesing/norsk, regning/matematikk og språk/spes.ped. slik at dere får full oversikt over hva som finnes og hvordan det kan gi informasjon.

Les mer om alle prøver/verktøy i Conexus Engage her.