Ny begrepstest: Nødvendige begreper er ikke ferdig utviklet ved skolestart

Ny kartlegging viser at begrepsapparatet hos elever er lite utviklet ved skolestart og de første skoleårene. Grunnleggende begrepstest viser store variasjoner i begrepsforståelse, men peker samtidig på muligheter for å heve nivået hos elevene.

Hva mener vi med grunnleggende begreper? Når kunnskap skal bygges, trengs det grunnleggende mentale redskaper, eller begreper, og disse må læres. Vi trenger begreper om farger, former, størrelser, plasseringer, rekkefølger, retninger, antall, stoff, stoffegenskaper, mønstre, funksjon, verdi og lignende. Dette lærer eleven gjennom erfaringer. Begrepsapparatet utvikles gjennom hele livet. Vi trenger det for å oppfatte, beskrive og sammenligne egenskaper, og i neste insans for å nå kompetansemålene i læreplanverket.

Conexus Grunnleggende begrepstest kartlegger elevenes grunnleggende begrepsstatus, og måler dermed hvordan eleven forstår mange av de ordene vi bruker for å beskrive egenskaper og forhold i undervisning. Begrepene inngår også i viktige nøkkelferdigheter som analytisk koding, sammenligning og
systematisering.

De første målingene i Conexus Grunnleggende begrepstest

Fra april 2021 til mars 2022 har 1615 elever fra skoler over hele landet gjennomført begrepstesten. Det mest omfattende tallmaterialet er fra de laveste årstrinnene. Vi vil derfor se mest på resultatene for 1.-5. trinn. I dataene presentert her, tas det kun med grupper på minst 5 elever (hovedsakelig klasseundersøkelser) som har blitt testet samtidig. Dette er gjort for å ikke få en overrepresentasjon av elever med spes.ped.-behov eller elever som kartlegges i forbindelse med særskilt språkopplæring.

Ved kartlegging, måles hvert begrep med seks oppgaver av stigende vanskelighetsgrad. Fire av oppgavene er diskriminasjonsoppgaver, de to siste oppgavene er generaliserende oppgaver. Med seks oppgaver, gir testen en gradert beskrivelse av elevens begrepskunnskap innen hvert testbegrep. Testen er adaptiv, slik at de vanskeligere oppgavene kun tildeles om eleven mestrer de enklere oppgavene. Det er for å unngå at elever som ikke har godt nok utviklede begreper skal få lav mestringsfølelse, ved å bli sittende å trykke på lykke og fromme. Tilbakemelding fra skolene er at elevene, uansett mestringsnivå, opplever oppgavene som «gøy» og «lette». Forutsatt at testen deles opp i flere korte økter, vil ikke
kartleggingssituasjon oppfattes som stressende.

Tilbakemelding fra skolene er at elevene, uansett mestringsnivå, opplever oppgavene som «gøy» og «lette».

Erfaring fra Conexus Grunnleggende begrepstest

Oppgavene til de ulike begrepene blandes tilfeldig, selv om rekkefølgen på oppgaven innen hvert begrep er bestemt. Det gjør at elevene ikke kan forutse neste svar ved å se mønsteret i oppgaver, og de kan heller ikke løse oppgaven ved å se på sidemann hvis flere arbeider samtidig.

Begreper dannes gjennnom erfaringer og utvikles gjennom hele livet. I GB-testen er utviklingsgraden til grunnleggende begreper fargekodet.

Begrepsundervisning gir stor uttelling på begrepsforståelse

1. trinnselever oppnår i snitt 35 % av full skår for alle testbegreper,  3. trinnselever oppnår 50 % og 5. trinnselever oppnår i snitt 60 %.  Til sammenligning er snittet av enkeltmålinger utført av lærere, som har gjennomført testen, 95 %. Det er dermed stor forskjell mellom hvordan en voksen og en småtrinnselev oppfatter samme ord og begrep. Det er også stor variasjon mellom ulike begreper i skår. Vi ser at begreper om form, stilling, plass, størrelse, delvis likhet og symbolfunksjon er mest utfordrende på alle trinn, selv om det er tydelig at begrepene videreutvikles oppover årstrinnene.  

Målingene samsvarer med resultater fra beta-utprøvinger foretatt i 2020/2021, da skåringene også ble overprøvet av lærere og foreldre til elevene som deltok i utprøvingene. Resultatene er i tråd med det som kan forventes av begrepsutvikling når begrepene ikke blir eksplisitt undervist. Enkeltmålinger av elever som har fått begrepsundervisning, har vist at også småtrinnselever kan nå nærmere 90 % i gjennomsnittlig skår for alle begreper.

Store variasjoner i grunnleggende begrepsapparat

Testen viser også at det er store sprik i skår på hvert trinn. Ut ifra Magne Nyborgs begrepsteorier, vil det kunne forklare en god del av forskjellen mellom hvor godt ulike elever lærer når de begynner på skolen. Det stemmer også med erfaringer som er gjort i forbindelse med undervisning av enkeltelever: Uansett alder, har de som strever med grunnleggende ferdigheter og faglæring alltid et svakt utviklet grunnleggende begrepsapparat. Når slike mangler avdekkes, kan det settes inn målrettet begrepsundervisning, et tiltak som har vist svært god effekt i forhold til å avhjelpe opplevde lærevansker.

Målingene viser tydelig at begreper kan læres til ulike nivåer. Spørsmålet er altså ikke først og fremst om et begrep er lært eller ikke lært, men heller hvor godt det aktuelle begrepet er utviklet. Et svakt utviklet begrep er lite overførbart, mens et godt utviklet begrep kan anvendes fleksibelt i helt nye situasjoner. 

Spørsmålet er altså ikke først og fremst om et begrep er lært eller ikke lært, men heller hvor godt det aktuelle begrepet er utviklet.

Funn fra Conexus Grunnleggende begrepstest

Videre viser det at skolen må undervise grunnleggende begreper dersom alle elever skal ha det nødvendige grunnlaget for å kunne nå kompetansekravene i læreplanverket, det vil si å forstå og mestre det som undervises.

Grunnleggende begrepstest kan være et hjelpemiddel for å kartlegge behov for undervisning både på skole-, klasse- og enkeltelevnivå. Det finnes nå flere digitale og trykte læremidler til bruk i undervisning av grunnleggende begreper, som for eksempel Aha-serien fra Aschehoug og EnTo.no fra Norske Læremidler.

Grunnleggende begrepstest fra Conexus finner du her.