Slik kan dataanalyse hjelpe skoler med frafallsforebygging

Hva kan gjøres i grunnskolen for at flest mulige avgangselever fullfører videregående skole? Ved hjelp av data og analyse kan jobben bli litt lettere.

Frafallsforebygging er et viktig innsatsområde for de fleste kommuner. Kommunene vi samarbeider med opplever stor nytte av å gjennomføre analysemøter der de får innsikt i nå-situasjonen for sin kommune og skoler. Hvilke tendenser vi kan se over tid i kommunen, og eventuelt på den enkelte ungdomsskole? Målet er å finne frem til hva vi som grunnskole kan gjøre for at flere av våre avgiverelever fullfører og består videregående skole. Da trenger vi gode data som viser tendenser over tid. Denne artikkelen viser relevante data for refleksjon og analyse.

Conexus Insight kobler data fra ungdomsskoler og videregående skoler på en unik måte slik at du kan følge elever over tid. Dette gir deg spennende innsikt du ikke finner andre steder.

Flere med fullført videregående utdanning gir økt velferd

I Norge er fullført videregående opplæring som oftest en betingelse for opptak til høyere utdanning, fagbrev og sertifisering i mange yrker. Personer som faller ut av utdanningssystemet før de har fullført videregående opplæring stiller derfor med dårligere forutsetninger i sin videre utdannings- og arbeidslivskarriere.

Definisjonen av frafall er når man fem år etter å ha begynt, har gått mindre enn tre år og ikke lenger er i videregående skole.

Mindre frafall i videregående opplæring kan bidra til økt velferd og bedre arbeidsmarkedstilknytning. Det kan være med på å redusere både inntektsforskjellene i samfunnet og belastningen av offentlige trygde- og stønadsordninger. I følge Thomas Nordahl (2015) kan vi finne hele 20,5 % av norske 24-åringer uten fullført videregående opplæring i trygdesystemet.

Disse 3 indikatorene reduserer frafallet i videregående

1: Bedre karakterer i grunnskolen

Flere analyser viser at kunnskapsgrunnlaget fra grunnskolen målt ved karakternivå er den desidert sterkeste prediktoren for sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring (Falch/Strøm 2013). Grunnskolepoengsummen har steget jevnt de siste årene, fra 39,78 hos kull 2006-2007 til 43,18 hos kull 2020-2021.

Gjennom Conexus Insight kan man se hvor mange fra avgiverkullet i grunnskolen som har fullført videregående skole fem år etter at de gikk ut av 10. trinn.

Statistikk: I Conexus Insight kan man se andel elever som har fullført VGS fem år etter 10. trinn.
I Conexus Insight kan man se andel elever som har fullført VGS fem år etter 10. trinn.

I grafen fra en eksempelskole kan vi se at 75,92 % av elevene på avgiverkullet som gikk ut av ungdomsskolen våren 2017 har fullført videregående skole. Grunnen til at vi ikke kan se tall fra senere kull, er at elevene skal ha 5 år på seg til å fullføre videregående.

2: Direkte overgang til videregående

Det er markant forskjell i gjennomføringsgrad i videregående opplæring mellom de som starter studieforberedende utdanningsprogram det året de fyller 16 år og elever som starter når de er 17 år eller eldre. For elever som startet på grunnkurs det året de fylte 16 år har 84 prosent studiekompetanse etter fem år innen de studieforberedende utdanningsprogram, mens for de som startet det året de fylte 17 år har bare 41 prosent oppnådd studiekompetanse innen samme periode. Kilde: SSB

3: Grunnleggende ferdigheter i regning

I følge Kunnskapsdepartementet er matematikk det faget som har størst betydning for om elever klarer å gjennomføre videregående skole. Matematikk er det faget med størst strykprosent, og andelen elever som får karakter 1 og 2 i matematikk i Vg1 mangler grunnleggende ferdigheter i regning fra grunnskolen. Blant yrkesfagselevene på Vg1 får 1/3 av elevene karakteren 1 eller 2 i matematikk. Fokus på grunnleggende ferdigheter i regning i grunnskolen er derfor meget viktig for å forebygge frafall i videregående skole.

Bruk data fra Elevundersøkelsen til å jobbe med frafallsforebygging

Noen data fra Elevundersøkelsen er relevante å se opp mot hvor mange avgiverelever som gjennomfører videregående skole. Faktorene motivasjon, trivsel og vurdering for læring kan gi mye innsikt. Disse fremheves i Anders Bakkens rapport «Kan skoler kompensere for elevenes sosiale bakgrunn», og er relevante for skolenes evne til å bryte mønsteret av sosial reproduksjon.

I tillegg kan elevenes vurdering av karriereveiledningen på ungdomsskolen gi nyttig innsikt, siden dette har betydning for elevenes videre utdannings- og yrkesvalg.

Statistikk: Eksempel på data fra elevundersøkelse i Insight.
Eksempel på data fra Elevundersøkelsen vist i Conexus Insight. Her ser vi at elevene i eksempelskolen har en svak nedadgående kurve for trivsel. Hvordan kan skolen ta tak i dette for å øke trivselen – og dermed kanskje få flere elever til å fullføre et utdanningsløp i VGS? Slik tallfestet data gir gode diskusjonsgrunnlag.

Vil du ha flere tips og råd til hvordan dere kan bruke data og analyse til å jobbe med frafallsforebygging? Kontakt rådgiver Olav Eng Teigen.