Slik lages en kvalitetsmelding som blir lest og brukt

Alle skoler må gjennom det hvert år, men hvordan lykkes med en kvalitetsmelding som både hjelper dere med å lære mer om deres egen skole, og gir lokalpolitikerne det de trenger for å fatte gode beslutninger?

Her er tipsene som tar kvalitetsmeldingen fra en 100-siders rapport som «ingen» leser, til en lettfattelig og interessant oppsummering om tingenes tilstand.

 

Kvalitetsmelding er mer enn rapportering

Kommuner og fylkeskommuner er pliktige å jobbe med kvalitetsutvikling, ref. opplæringsloven §13-3e. En del av oppfølgingsansvaret er en årlig rapport om tilstanden i skolen. Som utgangspunkt for rapportene ligger jevnlige vurderinger på skolenivå, hvor også elevene er involvert.

Kvalitetsmeldingen kan gå langt bredere til verks enn en ren tilstandsrapport. Den inneholder nemlig gjerne mer enn bare rapportering; den blir også en form for framovermelding som kan være med på å legge et løp for videre kvalitetsutvikling basert på den innsikten skolen sitter på.

Innholdet i en kvalitetsmelding er som oftest:

  • Tellinger og fortellinger; hva er situasjonen, og hvilke eksempler har vi for å illustrere dette
  • En oppsummering av hvordan skolen vurderer læringsmiljø, læringsresultater og gjennomføring/frafall
  • Analyse av tilstanden i skolen

 

Riktig politisk behandling forutsetter god fremstilling – men det er ikke alltid lett

Kvalitetsmeldingen inngår i arbeidet med planlegging og budsjettering, og legger grunnlag for vedtak om prioriteringer og tiltak etter drøfting i kommunestyret. Med andre ord: Det dere melder inn av tilstand og behov i kvalitetsmeldingen, legger grunnlaget for hvilke politiske beslutninger som blir tatt.

Mange politikere synes naturlig nok at det er utfordrende å få slike rapporter i fanget fordi både statistikk og fagspråk kan være vanskelig hver for seg – og ikke akkurat enklere når de kombineres. Risikoen med dette er at saksbehandlingen ikke blir så grundig som skolene ønsker, og i verste instans at det blir fattet dårlige beslutninger.

 

Vi har sjekket: Slik er norske kvalitetsmeldinger

Vi har gjennomgått kvalitetsmeldinger fra 60 norske kommuner. Den typiske kvalitetsmeldingen er ofte mellom 60 og 100 sider lang. De fleste er basert på et nokså sparsomt og konservativt datagrunnlag, og fokuserer på skolenes vurdering av resultater og tiltak.

Standardtekster og overordnet informasjon knyttet til bl.a. elevsammensetning og demografisk utvikling tar mye av plassen, som kanskje heller kunne vært brukt til å presentere lettfattelige data og relevante drøftingsspørsmål.

Tusenkronersspørsmålet er: Hvordan kan kvalitetsmeldingen bli både lettere å forstå og mer pedagogisk engasjerende?

Én ting er å fylle på med mer innsikt som gir dybde til både situasjonsforståelse og politiske beslutninger. Men man skal også ha i bakhodet at mer informasjon ikke alltid er bedre; informasjon må være relevant og presenteres på riktig måte.

 

Skjermbilde fra Conexus Insight

Conexus Insight gir lettfattelig visning av statistisk informasjon – perfekt for kvalitetsmeldingen og andre rapporter.

 

Lettfattelig presentasjon av interessant info

Med mulighet for å romme store mengder informasjon kan du hente ut svar på både store og små spørsmål i Conexus Insight. Programmet samler statistikk fra forskjellige kilder som danner utgangspunkt for ulike rapporter som du enkelt henter ut selv. Disse er svært godt egnet til å lage kvalitetsmeldinger som blir forstått og jobbet med.

I Conexus Insight bruker vi blant annet fargekoder til å presentere data. Det gjør at du som leser raskere danner deg forståelse for tallene. Vår visuelle og dynamiske presentasjonsform brukes ikke bare til å forenkle måten du leser informasjon på, men også til å vise samme informasjon på flere måter. Dette er med på å motvirke sannsynligheten for feiltolkninger.

Her er noen av fordelene med Conexus Insight i arbeidet med kvalitetsmelding:

  • Standardiserte skalaer som er lette å bruke
  • Lett å involvere elever, tillitsvalgte, kommunestyre, foresatte og andre i arbeidet – alle kan forstå det de ser
  • Gode presentasjoner gir utgangspunkt for drøftinger og videre utviklingsarbeid
  • Ferdige maler for rapportering på flere temaer sparer tid
  • Helhetlig oversikt over skolen – se tall i sammenheng (f.eks. skolen opp mot landsgjennomsnitt)
  • Programmet hjelper deg med å lese statistikken riktig

 

Det er spennende å dykke ned i detaljene, men ikke overdriv!

Tilgang på mye info er bra. Men når det samles inn mer data fra skolene stiller dette større krav til skoleeiers og skolenes kompetanse til å nyttiggjøre seg dette. Skolene er generelt ikke tjent med å forsøke å gape over den overveldende mengden data der ute, men bør heller velge ut mindre stykker data, som kan trigge pedagogiske refleksjoner.

Her er våre beste tips:

  1. Velg ut relevante data. La tema/problemområde legge premisset for utvelgelsen: Hva trenger dere å jobbe med? Hva ønsker dere å presentere for kommunestyret?
  2. Presenter data på pedagogisk engasjerende måter – og ikke for mye om gangen.

Vil du vite mer om Conexus Insight? Registrer deg her for å få tilgang på demo.