Tidlig kartlegging kan bidra til rett hjelp til rett tid

En av ti ungdomsskoleelever i norsk skole trenger spesialundervisning. Med tidlig kartlegging og bedre innsikt kunne det vært satt inn forebyggende tiltak allerede på barneskolen. Her presenterer vi vårt bidrag til en løsning.

Nå kommer tillitsreformen for fullt, men det betyr slettes ikke at vi skal slutte å kartlegge elever! Faktisk er det tvert imot slik at stadig flere får øynene opp for betydningen av riktig kartlegging. I denne artikkelen gjengir vi noen hovedmomenter fra et webinar vi hadde med spesialrådgiver Anne Arnesen i NUBU (Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge) om nettopp kartlegging av leseutvikling, og hvordan du som Conexus-bruker kan få tilgang til viktige ressurser.

Grunnen til at vi har gjennomført webinar med NUBU omkring dette, er deres norskspråklige kartleggingsverktøy ORF (Oral Reading Fluency), som du finner i Conexus Engage. Hovedspørsmålet som vi ønsket å dykke ned i, var hvorfor det er smart å kartlegge elevenes læring og utvikling – og hva man får ut av å gjøre det.

Her gjengir vi noen nøkkelpunkter fra et webinar som vi arrangerte i januar 2022. Vil du se hele opptaket, kan du klikke her. Der vil du også finne aktuelle kildehenvisninger.

Sammenheng mellom leseferdigheter og sosial funksjon

Vi vet at det er tydelige sammenhenger mellom hvordan elevene har det sosialt, og hvordan de utvikler seg skolefaglig. Gode leseferdigheter er grunnleggende for annen skolefaglig utvikling.

Gode leseferdigheter og sosial funksjon er et viktig fundament for barns mestring på skolen, men det har også stor betydning for elevenes utvikling som samfunnsdeltakere på lang sikt. Barn som har vansker med språk, lesing og læring, kan også ha sosiale vansker.

Illustrasjon av hva som fremmer og hemmer læring

Kilde: Stortingsmelding nr. 16 (2006-2007) «…Og ingen sto igjen»

 

Viktige spørsmål å stille seg i arbeidet med elevers utvikling:

1) Hvilke beskyttende faktorer kan bidra til å fremme en positiv utvikling?

2) Hvilke risikofaktorer hemmer positiv utvikling?

 

Samtidig viser Arnesen til en undersøkelse fra Barneombudet i 2017 om  at elever med stort potensial ikke får de utfordringene og vekstmulighetene de trenger på grunn av mangelfull kartlegging og oppfølging på skolen.

一Det er ikke fordi skolen ikke er pålagt eller vil gjennomføre kartlegginger, men vi må stille spørsmål ved hva slags informasjon som hentes og hva den brukes til for å støtte elevenes læring og utvikling, sier hun.

Elevene må få nok hjelp, tidlig i skoleløpet

I følge Statistisk Sentralbyrå får 4,9 % av elevene i 1.-4. trinn spesialundervisning i skoleåret 2021-2022, og dette økte til 9,8 % i 8.-10. trinn. De fleste som får tildelt spesialundervisning strever med språk, lesing, sosial atferd og matematikk.

I tillegg til de i gjennomsnitt 7,8 % elevene i grunnskolen som får spesialundervisning, rapporteres det at mellom 15 og 25 % har behov for mer intensiv hjelp og læringsstøtte enn klassekameratene sine.

Hvorfor er det slik at det er så mange flere som får spesialundervisning på ungdomstrinnet?

一Læringskravet øker med økt klassetrinn, og de som strever litt i de første skoleårene vil sannsynligvis streve mer senere hvis de ikke får tidlig hjelp, forklarer Arnesen.

landsoversit elever med spesialundervinsing

Kilde: Statistisk sentralbyrå

 

Så hvordan fanger vi opp vanskene til elevene tidligere i skoleløpet? Og hvordan kan vi se hvilke tiltak og hva slags oppfølging elevene har best utbytte av?

Vi kan slå fast at jo tidligere barns lærings- og utviklingsvansker identifiseres, desto mindre ressurskrevende tiltak blir nødvendig. Og derfor er tidlig kartlegging viktig både for å fremme enkeltelevers læring og utvikling, og for å redusere senere samfunnskostnader.

Slik fremmes god utvikling ved hjelp av kartlegging

Mellom dem som følger og opplever god mestring i ordinær undervisning, og dem som får spesialundervisning, finner vi de 15-25 % som ble nevnt tidligere i artikkelen. Dette er de elevene som ikke strever nok til å ha behov for spesialundervisning, men som samtidig ikke fullt ut har forventet læringsprogresjon gjennom ordinær undervisning.

En prosess som har vist seg å fungere godt for denne gruppen, er først kartlegging, og deretter vurdering, intervensjon (tilpasset læringsstøtte) og til sist oppfølgende vurdering. På denne måten kan vi unngå at enkelteleven utvikler behov for spesialundervisning, og samtidig sørge for best mulige prognoser for fremtiden.

Skolens kartleggingspraksis 一 Annes sjekkliste:

  1. Hvilke kartleggingsverktøy brukes for hva, for hvem?
  2. Hva vet dere om kvaliteten av dem?
  3. Hvorfor og når kartlegges det?
  4. Hvordan brukes kartleggingsinformasjonen?
  5. Hvordan følges den opp?

 

Få tilgang på NUBUs verktøy i Conexus Engage

一Det finnes få  gode kartleggingsverktøy tilgjengelig for bruk i skolen som er enkle å bruke for å følge opp elevenes utvikling over tid, sier Arnesen. Hun forklarer videre at man har sett stor variasjon i hvordan skolene kartlegger elevenes leseutvikling, hva som brukes og hvorfor det kartlegges. Mange av de kartleggingsverktøyene hun har sett på som brukes i barneskolen, har mangelfull kvalitet eller manglende dokumentasjon om kvaliteten.

Conexus Engage inneholder kartleggingsverktøy som hevder seg i toppen når det gjelder kvalitet og dokumentasjon. Der kan man logge seg på og arbeide sømløst i forskjellige programmer, og på denne måten se sammenhenger og progresjon hos enkeltelever og i hele klasser/trinn.

Blant annet får man altså tilgang til NUBUs kartleggingverktøy ORF i Conexus Engage. Dette kan hjelpe deg med å kartlegge og følge opp elevenes leseutvikling. ORF finner du uten ekstra kostnad i Conexus Engage. I webinaropptaket viser lærer og produkteier Kristian Nilsen hvordan det brukes (starter ved 31 minutter). Vi vil presentere ORF mer inngående i en senere artikkel.

Er du allerede bruker av Conexus Engage og vil ta en titt på ORF? Klikk her for å logge inn.