5 ting en lærer kan gjøre under pride-måned

Juni er pridemåned. Du er den som er i klasserommet hver dag- den som setter tonen, som elevene leser rommet gjennom. Ingen er bedre plassert til å vise at inkludering ikke bare er et ord på veggen- men noe som faktisk leves ut mellom 8 og 15.

Og det trenger ikke å være stort eller politisk. Det starter med noen enkle grep.

1.  Sett ord på det i klasserommet

Du trenger ikke holde en forelesning om pride for å gjøre en forskjell. Det holder å si det naturlig når det passer- at familier ser forskjellige ut, at kjærlighet finnes i mange former, at alle er velkomne her som den de er.

Elever legger merke til hva læreren normaliserer. Og hva læreren ikke sier noe om.

TIPS

Print ut og legg på bordene til neste personalmøte. Diskuter to og to:

→ Har vi elever vi er usikre på om har det bra akkurat nå?

→ Hva gjør vi hvis en elev sier noe nedsettende om en annen elevs legning eller kjønnsidentitet- i klassen, i gangen, på nett?

→ Vet vi hvem eleven kan gå til hvis de ikke vil snakke med kontaktlæreren?

→ Hva ville vi gjort annerledes hvis vi visste at en elev ikke torde å komme på skolen denne uken?

→ Er det noe vi sier- eller ikke sier- som kan gjøre det tryggere eller vanskeligere for noen elever å være seg selv her?

2. Finn de sårbare elevene nå- ikke i krisetid

Ikke «er det noen problemer i klassen min?»- men «hvem er jeg usikker på om har det bra akkurat nå?»

En elev som trekker seg unna. Fraværet som plutselig øker. Den som alltid er litt på siden av de andre. Du trenger ikke en diagnose eller en kategori for å bry deg- magefølelsen din er profesjonell kunnskap, ikke synsing.

3. Gjør helsesykepleieren synlig

Det er noe med terskelen for å oppsøke hjelp når du er 14 år og ikke er helt sikker på hva du føler eller hvem du er. Den terskelen kan være veldig høy. Mange elever bestiller aldri time- det kan for noen rett og slett føles for stort. For offisielt. For synlig. De vil ikke at noen skal se dem gå inn den døren.

Sørg for at helsesykepleieren er ekstra synlig og tilgjengelig i jun, gjerne fysisk synlig. En lapp ved tavla eller be helsesykepleier ha lapp på døren sin: «Jeg er her tirsdag og torsdag. Du trenger ingen grunn for å stikke innom.»

4. Noter det du ser- et sted der det faktisk følges opp

En observasjon trenger ikke å være en alarm. Det holder å skrive ned at du undrer deg. Men en gul lapp i en skuff hjelper ingen- skriv det ned et sted der andre på laget rundt eleven også ser det. Ofte er det mønsteret over tid som forteller noe, og det mønsteret ser du bare hvis noen samler trådene.

Snakk med lederen din om hvor dere noterer slike ting- og om alle på skolen gjør det samme.

5. Tips lederen din om å sette det på agendaen

Du trenger ikke å eie hele personalmøtet- men du kan være den som setter det i gang. Si til lederen din: «Kan vi bruke 20 minutter på personalmøtet til å snakke om hvilke elever vi er usikre på?»

En konkret måte å gjøre det på er å legge samtalekort på bordene og diskutere to og to. Det senker terskelen for å si noe høyt- og gir rom for at flere stemmer kommer frem. Spørsmål som faktisk åpner opp:

→ HHar vi elever vi er usikre på om har det bra akkurat nå?

→ Vet vi hvem eleven kan gå til hvis de ikke vil snakke med kontaktlæreren?

→ Er det noe vi sier- eller ikke sier- som gjør det tryggere eller vanskeligere å være seg selv her?

En skole som har snakket om dette i forkant handler raskere og tryggere når det trengs. Og det kan starte med at du nevner det til lederen din i morgen.

Pride er ikke én måned. Det er en holdning.

Pride handler ikke om å gjøre alt riktig. Det handler om å gjøre noe- og å gjøre det ekte.

En skole som tar dette på alvor trenger ansatte som ser, og et system som holder informasjonen samlet. Ikke bare i juni- men hver eneste dag resten av året også. 

Aktivitetsressurs for elevene som dekorerer kasserommet

Du kan ha artige aktiviteter som er hyggelig for barn i alle aldere, vi har en mal du enkelt kan printe ut med beskrivelse, se den her.