Hvordan står det til i din kommune?

Hver tredje elev går ut av grunnskolen uten gode nok ferdigheter

16.06.2026 la Riksrevisjonen frem rapporten om elevenes grunnleggende ferdigheter. Konklusjonen er nedslående. I 2022 lå 31 prosent av elevene på laveste mestringsnivå i matematikk og 27 prosent i lesing. Det er nesten hver tredje elev. De ligger under det rapporten kaller kritisk nivå, altså under det som trengs for videre utdanning og arbeidsliv.

I kjent stil starter pekeleken. Høyres Monica Molvær kaller rapporten alarmerende og mener den bekrefter det Høyre lenge har advart mot, at altfor mange elever ikke kan lese, skrive og regne godt nok. Hun mener rapporten understreker behovet for systematisk oppfølging og nasjonal kartlegging. Hege Bae Nyholt i Rødt avviser symbolpolitikk som lengre skoledager og mer testing, og vil heller ha færre timer og mer lek. SV, ved Sunniva Holmås Eidsvoll, peker på motivasjon, trivsel og elevenes møte med skolen, og at de ansatte må få tilbake tillit og profesjonelt handlingsrom. Nikolai Astrup sender et varsku til Støre-regjeringen, som har hatt ansvaret i flere år uten å levere resultater. At KrF mener elevene må få fri på grunn av fotball-VM, fortjener ikke en kommentar.

Det eneste svaret med riktig himmelretning kommer fra Kari Nessa Nordtun. Hun sier at alle som har styrt skolen de siste tjue årene må ta sin del, men at hun selv har størst ansvar for å snu det. Det vitner i det minste om en begynnende forståelse for hvor ansvaret ligger.

For når det kommer til stykket, er dette politikernes ansvar. Riksrevisjonens rapport over Kunnskapsdepartementets arbeid med å bedre elevenes ferdigheter innen lesing og regning de siste årene retter en kraftig pekefinger. Rapporten fremhever at arbeidet er kritikkverdig. Dette rammer to ting på en gang. Både resultatene elevene sitter igjen med, og selve styringen. Dette er ingen anklage mot ett parti eller én regjering. Det er en konstatering av at jobben som er gjort over tjue år, på tvers av skiftende politisk styring både sentralt og lokalt, ikke er god nok.

Pekelek fører ingen vei. Om du sitter på Stortinget eller i kommunestyret, rødt eller blått, spiller ingen rolle. Politikerne har ansvaret for retningen og for pengene. Ta ansvar for resultatene. Og som vi alltid sier i skolen: les tilbakemeldingen, lær og gjør endringer.

Riksrevisjonen peker ikke på pengene direkte, men på at staten i for liten grad vet hva virkemidlene faktisk gir av resultater. Conexus mener ressurser betyr noe. Flere lærere gir mer tid til hver elev, og vi støtter lærernormen. Norge bruker mye på skole totalt, men det hjelper lite hvis pengene ikke når frem dit læringen skjer, og hvis vi ikke vet hva de gir av resultater. Vårt poeng er ikke å bruke mindre. Det er å bruke mer på det som faktisk når eleven, og samtidig vite at det virker. Dette er kjernen, og det er et syn vi i Conexus har hatt lenge. Skoleutvikling må være datainformert. Den hardeste kritikken i rapporten er ikke at det er satset for lite. Det er at beslutningene er tatt uten å vite om de virker, og uten kunnskap om hva som faktisk skjer i klasserommene. Retningen er villet, men uinformert. Det er samme felle en kommune eller skole kan gå i. Å handle ut fra overbevisning i stedet for ut fra hva tallene viser.

Hva nå? 

Forhåpentligvis våkner noen politikere i dag og tenker: hvordan står det egentlig til i vår kommune? Det spørsmålet kan man svare på, hvis man har data.

For ordens skyld minner vi om at resultatene på nasjonale prøver fra 2014 til 2021 måtte beregnes på nytt etter feil fra Udir. SSB har tidligere publisert de korrigerte tallene (lenke nederst).

Og her er et spørsmål politikerne burde stilt seg for lengst. Ville man reagert tidligere hvis resultatene hadde sett slik ut hele tiden?

Gjennomsnittlig skalapoeng nasjonale prøver i lesing, 5. trinn, før og etter korrigering. 2016-2021. Kilde: SSB.

Gjennomsnittlig skalapoeng nasjonale prøver i regning, 8. trinn, før og etter korrigering. 2014-2021. Kilde: SSB.

Riksrevisjonen er klar på at dette ikke er etterpåklokskap. Departementet styrte på feil tall i nettopp de årene de internasjonale undersøkelsene viste fall, og rapporten sier rett ut at det kan ha gjort at nedgangen ble undervurdert. Mellom 9 og 10 prosent av elevene på 8. trinn som skulle ligget på de to laveste nivåene i regning i 2020 og 2021, ble plassert for høyt.

Normal utvikling mellom 8. og 9. trinn er rundt 3,75 skalapoeng (fra 50 til 54 skalapoeng). Det lagt til grunn, gjør at man kan forklare fallet i resultater med rene ord: Fallet fra 2018 til 2020 i regning og 2017 til 2020 i lesing, betyr at et kullene i 2020 og 2021 lå et halvt år bak elevene som var to og tre år eldre. Fallet har vært drastisk. Og selv etter at tallene ble korrigert i 2022, fortsetter trenden ned. Engelsk er unntaket.

13718: Skalapoeng etter klassetrinn, prøve og år. Hele landet. Kilde: SSB.

Riksrevisjonens dom er klar

Nå blir den viktige jobben å endre det som ikke fungerer, og beholde det som fungerer. Det krever strukturert arbeid over tid, kvalitet i endringene, tiltak forankret i forskning og tydelige evalueringer underveis og etterpå, slik at vi kan justere kursen løpende.

Kommunene trenger ikke vente på neste internasjonale undersøkelse for å vite hvordan det står til. Dataene finnes allerede, helt ned på den enkelte skole. Spørsmålet er om de folkevalgte tør å se på dem, og handle på det de viser.

Vil du vite mer?

→ Les: Når dokumentasjonen mangler, bærer kommunen risikoen (av Jacob Nordan)
→ Se intervjuet med Thor Lanesskog fra Nærøysund
→ Ta en uforpliktende prat med oss