Fra kartlegging til handling | Slik bruker du resultatene i praksis
Nasjonale prøver, screeningtester og kartlegginger i lesing, regning og engelsk er gjennomført. Nå sitter du kanskje med resultatene foran deg – og spør: Hva gjør jeg nå?
Kartlegging i seg selv skaper ingen endring. Det er hva du gjør med innsikten, som gjør en forskjell for barnet. Det handler ikke bare om å se hvem som strever, men om hvordan du kan bruke resultatene til å justere undervisningen, skape fellesskap og følge opp dem som trenger det mest.
Denne artikkelen gir deg konkrete forslag til hvordan du kan bruke kartleggingsresultater i praksis – både på gruppe- og individnivå.
Du får innsikt i:
- Hvordan du analyserer kartleggingsresultater på gruppenivå
- Hvordan du justerer undervisningen basert på funn
- Hvordan profesjonsfellesskapet kan bruke innsikten sammen
- Hvordan du følger opp enkeltbarn i Conexus Elevate
- Hvordan du holder kartleggingsarbeidet levende gjennom hele året
Start med helheten – før du ser på enkeltresultater
Før du ser på hvilke barn som ligger under forventet nivå, bør du stille et annet spørsmål: Hva forteller resultatene om gruppen min?
I Conexus Engage kan du samle resultatene fra ulike prøver på ett sted – slik at du får en bredere oversikt over hva som kjennetegner klassen din akkurat nå. Ved å se på mønstre og sammenhenger på tvers av fag og tester, får du et bedre grunnlag for å justere undervisningen – før du vurderer individuelle tiltak. Se hvordan man lager Elevrapport i Conexus Engage her 👇🏽
Eksempel: En lærer oppdaget at flere elever i klassen hadde lav skår på oppgaver som krevde utholdenhet i lesing. I stedet for å sette inn enkelttiltak, la hun inn daglige økter med stillelesing og jobbet eksplisitt med lesestrategier i flere fag. Etter noen uker viste elevene fremgang – og motivasjonen økte i hele klassen.
Juster undervisningen – før du planlegger tiltak
Det mest virkningsfulle du kan gjøre etter en kartlegging, er ofte å endre noe i den daglige undervisningen. Resultatene gir deg innsikt i hva gruppen trenger mer av – og hva som bør prioriteres.
Her er noen vanlige funn – og hva du kan gjøre med dem:
Funn: Mange strever med å finne informasjon i tekster
Tiltak: Innfør VØL-skjema og arbeid med overskrifter og bildebruk. Bruk lesestrategier i alle fag, ikke bare norsk.
V – Hva vet jeg fra før? | Ø – Hva ønsker jeg å lære? | L – Hva har jeg lært? |
Last ned VØL-mal her
Funn: Elever svarer kort eller ufullstendig på prøver
Tiltak: Modellér gode svar høyt i klassen. Bruk samtaler for å tydeliggjøre hva som forventes. Innfør strukturerte skrivestartere og språkrammer.
Funn: Svake resultater i regning på enkle oppgaver, for eksempel i hoderegning eller tallforståelse.
Tiltak:
- Sett av faste økter til konkret arbeid med tallforståelse. Bruk konkreter som klosser, mynter, tellebrikker eller tallinjer for å visualisere mengder og plassering.
- La elevene forklare hvordan de tenker – ikke bare svare riktig. For eksempel: “Hvordan visste du at 8 + 7 ble 15?”
- Bruk oppgaver med flere løsninger, som “Hvordan kan vi komme frem til 20 på tre ulike måter?” eller “Finn to regnestykker som gir samme svar”.
Slike justeringer gir bedre læring for hele gruppen – og kan redusere behovet for individuelle tiltak senere.
Bruk teamtid til å dele innsikt og justere felles praksis
Profesjonsfellesskapet er et viktig sted for å gjøre innsikt til handling. Bruk teammøter til å analysere mønstre sammen, sammenligne erfaringer og planlegge grep på tvers av klasser og trinn.
På en skole i Nordland analyserte lærerne resultatene fra nasjonale prøver i lesing sammen. De oppdaget at mange barn strevde med å tolke grafiske fremstillinger – som tabeller og diagrammer – en type lesing som er viktig i flere fag. Resultatet ble en felles innsats for å styrke arbeid med slike tekster, både i norsk, matematikk og naturfag.
Ved å dele innsikt og ansvar for justeringer, skapes bedre sammenheng – og en mer systematisk oppfølging for barna.
Når enkeltbarn trenger mer – bruk Conexus Elevate
Noen barn trenger mer målrettet støtte enn det som kan løses i helklasse. Da er det avgjørende å ha en strukturert og trygg måte å følge opp på – og et sted å samle innsikt, tiltak og evaluering.
I Conexus Elevate kan du:
- Dokumentere barnets behov og beskrive tiltak
- Knytte oppfølgingen til kartleggingsresultater og annen innsikt
- Dele elevrapporter med støtteapparat og foresatte
- Evaluere tiltak og følge utviklingen over tid
Eksempel: En lærer ser at en elev har lav skår i leseflyt og engelsk ordforråd. I Conexus Elevate oppretter hun en tiltaksplan med fokus på ukentlig lesetrening og støttesamtaler. Etter seks uker evaluerer hun tiltaket sammen med spesialpedagog og justerer innsatsen. Elevrapporten brukes som grunnlag i utviklingssamtale med foresatte.
Dette gir oversikt og trygghet – både for læreren og dem rundt barnet.
Bruk innsikten hele året – ikke bare én gang
Kartlegging har størst verdi når resultatene brukes løpende. Det handler ikke bare om én prøve i året, men om hvordan du følger utvikling gjennom skoleåret.
Her er noen måter å holde kartleggingsinnsikt levende:
- Start hver måned med en kort gjennomgang i teamet: Hvordan utvikler elevene seg? – Ta fatt i elever som faller bak i utviklingen!
- Bruk resultater som del av forberedelser til utviklingssamtaler
- Oppdater elevrapporter etter behov – ikke bare ved skolestart og slutt
- Planlegg undervisning og felles grep med utgangspunkt i ferske observasjoner og data
På den måten blir kartlegging en del av det pedagogiske arbeidet – ikke bare en årlig rapportering.
Tre spørsmål du alltid kan stille etter en kartlegging
- Hva forteller resultatene om gruppen – og hva trenger vi å gjøre annerledes?
- Hvem trenger mer målrettet støtte – og har vi et system for å følge opp?
- Hvordan kan vi bruke innsikten til å forbedre vår felles praksis?
Vi i Conexus kan støtter deg hele veien
I Conexus tror vi på deg som fagperson. Du kjenner barna, du har vurderingsevnen – og du vil det beste for dem. Vår jobb er å gi deg verktøyene og oversikten som gjør det lettere å handle på det du ser.
