Skolelederkonferansen 2025 samlet utdanningssektoren til viktige samtaler om styring, ledelse og menneskelige møter i skolen. Det som trådte tydelig frem i foredrag, debatter og mellomrommene, var at skolelederrollen i dag står i en skjør balanse – mellom formelle krav og uformelle forventninger, mellom systemlogikk og pedagogisk hjerte, mellom visjon og virkelighet.
Vi snakker ikke lenger kun om rektorer som “de fremste blant likemenn”, men om ledere i et utdanningssystem preget av sterk mål- og resultatstyring, juridisk kompleksitet og økende ansvar for psykososialt skolemiljø. Lektor og samfunnsdebattant Simon Malkenes beskrev skolelederrollen som en uriaspost – et treffende uttrykk for en rolle der det forventes å løfte systemets tyngde, samtidig som man skal møte hver enkelt elev og medarbeider med tilstedeværelse og klokskap..
Hvordan havnet vi her? Hva kreves av skoleledere i dag? Og hva skal til for å bygge bærekraftige rammer rundt den kanskje viktigste lederrollen i samfunnet vårt?
I denne artikkelen deler jeg noen refleksjoner fra årets Skoleleerkonferanse – med særlig blikk på de viktigste utfordringene og mulige veivalgene for skoleledelse i dag.
Skoleledelse i en tid preget av styring og styringstrøtthet
Skoleledelse er ikke lenger bare en intern, skolefaglig funksjon. Den er blitt en nøkkelrolle i målstyringssystemet i utdanningen – med ansvar for tilsyn, dokumentasjonskrav, kvalitetsrapporter og juridiske vurderinger knyttet til alt fra læringsresultater til enkeltvedtak. Dette gjelder ikke bare Norge. Skolelederrollen inngår i et globalt reformbilde, ofte omtalt som “new public management” i utdanningen – en styringsmodell preget av både økt autonomi og skjerpet ansvarliggjøring.
Mange peker på at dette har ført til sterkere vektlegging av mål, rapportering og kontroll – ofte på bekostning av profesjonelt handlingsrom og tillit.
Derfor blir det stadig viktigere å balansere systemkrav med tillitsbasert ledelse – der skoleledere gis rom til å bruke sitt profesjonelle skjønn, bygge sterke profesjonsfellesskap og være tett på både elever og ansatte. God skoleledelse handler om å balansere krav og relasjoner – og sikre kontinuitet i arbeidet over tid.
Utforsk hvordan Conexus jobber for å støtte tillitsbasert skoleutvikling
Lektor, forsker, forfatter og samfunnsdebattant Simon Malkenes beskrev under konferansen hvordan skolelederen er blitt systemets nøkkelfigur: “Den som skal lede, utvikle, måle, forbedre, ansvarliggjøre og forklare.”
Ikke rart mange skoleledere kjenner på det som i forskningen omtales som etisk stress – den profesjonelle belastningen som oppstår når egne verdier kommer i konflikt med systemkrav.
For hva gjør du – som skoleleder – når dokumentasjonskravet står i veien for pedagogisk tilstedeværelse? Når arbeidsmengden ikke bare er stor, men også uklar og i stadig endring? Når ansvaret delegeres nedover – uten at reell påvirkningskraft følger med?
Økende kompleksitet i skolemiljøsaker
En av de mest krevende delene av skolelederens ansvar handler om elevens rett til et trygt og godt skolemiljø. Med ny opplæringslov er aktivitetsplikten justert, men kjernen er den samme: Skolen skal følge med, gripe inn, undersøke, sette inn tiltak og dokumentere arbeidet.
Aktivitetsplikten er forankret i opplæringsloven kapittel 12, og Utdanningsdirektoratet har laget en tydelig veileder om skolens ansvar. Les mer hos Udir.
Seksjonssjef Kjersti Botnan Larsen fra Statsforvalteren pekte på økt saksmengde og mer komplekse saker: Ikke bare mobbing i tradisjonell forstand, men relasjonsbrudd, utenforskap, utrygge fellesskap og langvarig skolefravær – ofte med lav rapporteringsgrad og høy eskalering.
Skolemiljøsaker er krevende fordi de berører både det emosjonelle og det juridiske. Fordi de krever tverrfaglig samarbeid. Og fordi de utfordrer tid, kompetanse og kapasitet. Mange ledere melder at det er her de kjenner seg mest alene – og mest i skvis mellom system og menneske.
Når systemet overbelaster individet
Det er ikke mangel på innsatsvilje. Tvert imot. Norske skoleledere er dedikerte, faglig sterke og visjonære. Problemet er at systemets krav, intensjoner og hastighet ikke alltid står i forhold til det menneskelige og organisatoriske handlingsrommet.
Et tydelig budskap som kom frem under konferansen, er dette: Ansvar og forventninger har økt dramatisk – uten at støtteapparatet eller strukturelle rammer er styrket i samme takt. Skoleledere har i dag ansvar for komplekse lovkrav, tilsyn, dokumentasjon, læringsutbytte, arbeidsmiljø og psykososialt skolemiljø – samtidig som de skal være pedagogiske ledere og ivareta både ansatte og elever. Likevel har mange ikke god nok tilgang til nødvendig juridisk rådgivning, kapasitet i skoleeiers apparat, eller tett samarbeid med støttetjenester som PPT og BUP.
Dette skaper det mange kaller en “desentralisert byrde”: Skolene får større handlingsrom i teorien, men står i praksis alene med konsekvensene.
Rektor forventes å agere som både leder, jurist, rådgiver, økonom og endringsagent – alt dette innenfor rammene av en skoleledelse som ofte mangler nødvendig støtte og kapasitet.
Flere peker på en farlig individualisering av strukturelle utfordringer. Når det oppstår problemer i skolen – som lav trivsel, lærermangel, økt skolefravær eller sviktende resultat – rettes blikket ofte mot enkeltpersoner: læreren, eleven og lederen. Men mange av disse utfordringene har dype, systemiske årsaker – knyttet til rekrutteringskriser, for fragmentert støtteapparat, manglende etter- og videreutdanning, og urealistiske krav om måloppnåelse.
Samtidig har måten vi styrer skolen på utviklet seg i en retning der man forsøker å løse problemer med mer kontroll og flere krav – som enda mer dokumentasjon, nye skjemaer og tettere tilsyn. Resultatet er ikke nødvendigvis bedre praksis, men ofte det motsatte: mindre tid til pedagogisk ledelse, økt stress og i verste fall utbrenthet, noe som ikke er bærekraftig på lang sikt.
Ferske tall fra både Utdanningsforbundet og Skolelederforbundet viser at en betydelig andel skoleledere nå vurderer å slutte – ikke fordi de mangler engasjement, men fordi rammene rundt rollen har blitt uholdbare.
Hva er veien videre?
Det finnes ingen quick-fix for problemene i skolelederrollen. Men det finnes nødvendige veivalg – og håpefulle utviklingsretninger. Her er noen sentrale anbefalinger fra fagfeltet – inkludert både erfarne skoleledere og forskere:
1. Styrk den pedagogiske lederrollen
Skolelederens fremste oppgave er å skape gode rammer for elevenes læring og trivsel. Det betyr at lederens tid og oppmerksomhet må rettes mot det som skjer i klasserommet – ikke bare kontoret. Å utvikle profesjonsfellesskapet, veilede lærere, følge opp elever og lede det pedagogiske arbeidet må få høyere prioritet enn administrative rutiner og dokumentasjonskrav.
Hvordan? Vi må redusere unødvendige tidstyver knyttet til manuell rapportering, dobbeltføring og fragmentert dokumentasjon – uten å fjerne selve dokumentasjonsarbeidet, som er avgjørende for kvalitet, elevsikkerhet og rettssikkerhet.
Det handler om å styrke rolleavklaringer mellom skoleledelse og støttefunksjoner, og om å ta i bruk digitale verktøy som gir lærere reell mulighet til å dokumentere og følge opp egne elever og saker – på en strukturert og systematisk måte. Når lærerne får bedre støtte i arbeidet med observasjoner, elevstemmer og tiltak, reduseres også belastningen på skoleledelsen.
Les mer om hvordan Conexus Elevate bidrar til et felles løft for aktivitetsplikten og pedagogisk dokumentasjon.
2. Gi trygghet i det juridiske landskapet
Opplæringslovens kapittel 12 stiller tydelige krav til hvordan skolen skal sikre et trygt og godt skolemiljø – og hvordan arbeidet skal dokumenteres. I tillegg kommer personvernlovgivning, tilsynsplikter, aktivitetsplaner og rapportering. Det er mye å holde styr på.
Skoleledere trenger støtte til å navigere dette juridiske landskapet uten å bli lammet av usikkerhet. Når lovverk blir en fryktfaktor, risikerer vi at det hindrer handling der handling trengs. Det handler ikke om å fjerne kravene, men om å gjøre dem forståelige og gjennomførbare – og gi ledere rom til å handle med trygghet.
Digitale løsninger som Conexus Elevate kan forenkle og støtte dette arbeidet. Ved å samle dokumentasjon, observasjoner, tiltak og elevstemmer på ett sted – og sikre etterprøvbarhet – kan de gi skoleledere både oversikt og trygghet i møte med tilsyn, foresatte og egne ansatte.
Se hvordan Elevate kan gi oversikt, kvalitet og juridisk trygghet i arbeidet med skolemiljøet.
3. Ta et oppgjør med umulige forventninger
I et foredrag ble det sagt at skoleledere i dag forventes å lede “50 lærere med 120 egenskaper”. Det høres nesten ut som en spøk – men er egentlig en skarp samfunnsanalyse.
Bakgrunnen er dette:
Da Kunnskapsløftet og nye ledermodeller ble rullet ut i årene etter 2006, kom det også med omfattende beskrivelser av hva slags lærerprofiler og skolelederprofiler man ønsket seg. Lærerne skulle være utviklingsorienterte, reflekterte, relasjonelt sterke, faglig solide, vurderingskyndige og fremtidsrettede. Hele 107 forventede egenskaper ble formulert.
Skolelederen? Skulle være den som både skulle utvikle, lede, følge opp og måle disse egenskapene – samtidig som de håndterer økonomi, elevsaker, bemanning og innovasjon.
Å lede “50 lærere med 120 egenskaper” handler altså ikke om antall i seg selv – men om et umulig ideal:
Et system som stadig legger mer ansvar på enkeltpersoner, uten å justere rammene, tiden eller støtten de får.
Vi må derfor tørre å stille spørsmålet:
Hvilke forventninger er realistiske? Hva må prioriteres? Og hva trenger vi av strukturelle grep for å gjøre det mulig å lykkes?
Conexus Insight kan skoleeiere og ledere analysere utviklingstrekk, elevdata og tiltak på tvers av skoler – og bruke innsikten til bedre beslutninger og mer målrettet støtte.
4. Styrk støtteapparatet rundt skolene
Skoleledelse er ikke en solojobb – men mange føler seg alene. Å stå i langvarige, komplekse saker uten støtte, gjør noe med utholdenhet og beslutningsevne. Mange ledere savner tilgang til kollegial sparring, spesialpedagogisk rådgivning og praktisk hjelp i akutte situasjoner.
Løsningen er ikke alltid mer – men smartere struktur. Det trengs robuste systemer for interkommunalt samarbeid, regelmessig veiledning, tverrfaglige støttefunksjoner og bedre tilrettelegging for at skoleeiere og statsforvaltere kan være rådgivende – ikke bare kontrollerende.
5. Gjenreis tilliten som styringsverdi
I en tid med høy kompleksitet og lav forutsigbarhet, må tillit løftes frem som en aktiv styringsstrategi. Når systemet har vokst i både bredde og detalj, trenger vi mer enn kontroll – vi trenger kultur for tillit, åpenhet og samarbeid.
Tillitsbasert ledelse betyr ikke fravær av struktur – men at strukturen støtter, i stedet for å overvåke. Det betyr at skoleledere må få tillit til å bruke sitt profesjonelle skjønn, og at de som står nærmest elevene må være med i beslutningsprosesser. Det forutsetter også at skoleledere selv kjenner seg sett, støttet og anerkjent ovenfra.
Vi må huske at skolen ikke er en produksjonslinje – men et levende fellesskap. Og fellesskap bygges best med tillit.
Avslutning: Et mer bærekraftig skolelederideal
Skoleledelse i 2025 handler ikke bare om kvalitet, effektivitet og styring. Det handler også om menneskelige relasjoner, om å holde system og varme i samme hånd, og om å stå stødig når det stormer – for barnas skyld.
Derfor trenger vi et nytt, mer bærekraftig ideal for skoleledelse. Ikke et heroisk, uoppnåelig bilde av den perfekte rektor – men en tydelig skoleledelse som får tid og tillit til å lede, ikke bare administrere.
Skolen er samfunnets viktigste fellesskap. Da må vi også ta bedre vare på de som leder det.
Vil du vite mer om hvordan Elevate kan støtte opp under skolens arbeid med aktivitetsplikt, dokumentasjon og profesjonsfelleskap?