NTNU og Utdanningsdirektoratet publiserte fredag 17. desember en rapport som beskriver hvordan en kommune har fulgt opp resultatene fra Elevundersøkelsen fra 2020, særlig den dalende motivasjonen. Forfatterne er Melina Røe, Trond Buland og Christian Wendelborg, og du finner den her.
Elevundersøkelsen havner i søkelyset hvert år når de ferske resultatene foreligger. De nasjonale tallene for høsten 2021 er nå rett rundt hjørnet. Mange skoleeiere og skoler har et systematisk fokus rettet mot oppfølging av undersøkelsen og kvalitetsutvikling av læringsmiljøet gjennom hele skoleåret. Lite tyder på at kommunene legger Elevundersøkelsen i en skuff når tallene ikke lenger er rykende ferske. Men hvordan jobbes det? Og hvilke tiltak er aktuelle?
Skoleeieren vi følger i rapporten har ingen fiks ferdig løsning men legger i stedet til rette for datainformerte dialogmøter. Fire kveldsmøter i løpet av en måned med personer fra skoleeier, skoleledelse, foreldre, elever (ungdommens bystyre), forskere og tillitsvalgte lærere. Resultatene fra Elevundersøkelsen ble lagt fram med den hensikt å skape undring, refleksjon og åpenhet. Ambisjonen var å etablere en arena for samskaping. Totalt deltok cirka 30 personer på disse datainformerte dialogmøtene.
Utviklingstrekkene i læringsmiljøet for denne kommunen var i mer eller mindre grad sammenfallende med det nasjonale nivået, inkludert dalende motivasjon. Men den overordnede trenden på nasjonalt nivå oppleves ikke alltid på skolenivå. Det er stor variasjon fra en skole til en annen. Den nedadgående trenden ses imidlertid ofte tydeligere på kommunenivå, for eksempel i Conexus Insight. Slike utviklingstrekk i læringsmiljøet kan altså være vanskelig å få øye på dersom man ikke av og til løfter blikket fra sin egen individuelle erfaring i skolen. Her ligger en viktig del av verdien ved et datainformert kvalitetsarbeid med Conexus Insight: Det er en måte å utvikle lokal kunnskap på, og dermed et fundament for å samskape lokale løsninger, basert på lokale data.