Noe som blir stadig viktigere i skolen er «digital kompetanse». Men kan rollene være snudd på dette feltet – og lærerne ha mer å lære av elevene?
Hverdagen vår fylles opp av ulike digitale verktøy, programmer og «dingser». Det samme gjelder i skolen. Elevene som har vokst opp med dette «har peiling», mens blant lærere er det noe mer varierende erfaring. Det er likevel læreren som har styringen og står bak de digitale spakene. For uten menneskelig styring er ikke all verdens programmer til særlig nytte.
Men hva er egentlig digital kompetanse? Utdanningsdirektoratet forkorter det til PfDK i et noe tungt og omfattende rammeverk. Men det er ikke så viktig å snakke om digital kompetanse isolert sett. Fordi:
– Det inngår alltid i en større sammenheng. Digitale verktøy spiller bare én av rollene i en læringsprosess, forteller sosiolog Anders Ruud Fosnæs.
Han jobber med digitalisering i skolen, og oppfordrer lærerne til å inkludere elevene sine mer i den digitale hverdagen. For elevene ønsker å bidra!
Men så er det lett da, å tenke at dagens barn og ungdom – som har vokst opp med digitale verktøy som en naturlig del av hverdagen sin – lever noen hestehoder foran lærerne på det digitale feltet. Og på noen områder stemmer nok det. Men i stedet for å se på det som et problem, se på det som en mulighet!
Apper, programmer og plattformer. Det er mye å sette seg inn i. Nye ting dukker opp hele tiden. En forutsetning for å utnytte det digitale universet er derfor å holde seg godt oppdatert. Her kan elevenes mangeårige digitale erfaring komme til nytte.
«De kan lære
sammen, og være
kreative sammen»
Test ut digitale verktøy med eleven
«Læreren har ansvaret
for å lede engasjementet
inn på rett spor»
De fleste lærere har rett og slett ikke tid til å være i forkant i jungelen av muligheter. Men det trenger de heller ikke.
– Det er nok urealistisk å forvente at lærere skal teste ut alle læremidler på kontoret før læringsprosessen begynner, sier Anders, før han fortsetter:
– Ved å teste ut noen av de nye læringsverktøyene sammen med elevene åpner det seg pedagogiske muligheter. Da befinner plutselig eleven og læreren seg på samme nivå. De kan lære sammen, og være kreative sammen. Elevene vet kanskje best hvordan verktøyet fungerer, men det er lærerens jobb å integrere det i undervisningen.
Å være aktiv i den digitale hverdagen på skolen kan være både engasjerende og motiverende for elevene. Likevel er det læreren som har ansvaret for å lede engasjementet inn på rett spor og trekke i de riktige trådene.
Digitale løsninger erstatter ikke sunn fornuft
«I skolen skal vi
ikke nødvendigvis
gjøre ting enklere.
Vi skal lære dem»
Både på reise, i hverdagslivet og på jobb forenkler diverse digitale verktøy en rekke oppgaver for oss. En kalkulator kan regne ut mattestykkene våre. Du kan få ferdigskrevet lange tekster om et valgt tema ut fra noen få stikkord, for å nevne noe. Men fjerner vi da behovet for å lære grunnleggende ting som gangetabellen, eller hvordan man bøyer et verb?
– Nei. Teknologi gjør ting enklere, men i skolen skal vi ikke nødvendigvis gjøre ting enklere. Vi skal lære dem, sier Anders.
Men hvorfor skal vi lære å bruke kart og kompass når vi har Google Maps i lomma? Jo, fordi enkelte grunnleggende ferdigheter er viktige å ha i det lange løp. Satt på spissen kan vi spørre oss hvorfor vi skal lære å lese når det finnes programmer som kan gjøre det for oss?
Fordi veldig mye i livet forutsetter at du kan lese.
Og skulle du gå tom for strøm på mobilen når du er på skogtur, kan det være greit å ha lært noen teknikker som å bruke stjerners posisjon på himmelen eller maurtuers plassering for å finne veien hjem.
Det viktigste med all læring er å forstå innholdet, og vite hvordan du skal bruke det, i kjente og ukjente situasjoner. Apper og programmer er kjekke å ha, men vi trenger fortsatt kunnskap for å klare å bruke programmene, og vi trenger definitivt forståelse av kunnskap for å klare å bruke programmene riktig.
Den digitale skolen er mer sammensatt
«Idéen om elevene
som passive beholdere,
som må «fylles»
med faglig påfyll,
er død for lenge siden»
– Den gamle idéen om at elevene er som passive, tomme beholdere, som må «fylles» opp av en lærer med faglig påfyll, er død for lenge siden, sier Anders.
Dagens skole er langt mer sammensatt enn den var tidligere. Skjermen kan brukes til så mangt. Der vi tidligere hadde lærebøkene som ble sett på som en fasit mellom to permer, har vi i dag et nesten uendelig univers av informasjon og kunnskap mellom hendene, bokstavelig talt. Elevenes nettbrett, eller læringsbrett som de gjerne kalles, åpner dører vi tidligere bare kunne drømme om:
Vi kan hente inn fagkunnskap fra flere hold, samt har muligheten til å jobbe med stoffet på helt andre måter enn tidligere. Tiden med gamle og utdaterte lærebøker og søvndyssende overhead-presentasjoner er forbi. I dag kan elevene selv delta i undervisningen langt mer aktivt.
Ulike måter å levere besvarelser på, enten i form av tekst, video eller en miks av andre presentasjoner er bare én av de mange mulighetene som ligger i de digitale verktøyene som brukes i dag. Samspillet på tilbakemeldinger mellom elev og lærer blir også langt enklere og mer effektivt.
«Hjemmekontor» for elevene
«Det forventes
enda heftigere
utvikling i årene
som kommer»
Fordelene med digitale verktøy i selve undervisningen er mange. Men det er fort gjort å glemme andre viktige fordeler i skolen. For eksempel de mange sosiale mulighetene. At flere i det hele tatt kan delta i undervisningen. Slik som elever som ligger hjemme med et brukket ben, sykdom eller andre typer ufrivillig fravær og ikke kan være fysisk til stede i klasserommet. De kan fortsatt delta via digitale løsninger. På samme måte som næringslivet oppdaget fordelene med Teams og liknende programmer under pandemien, har også skolen tatt store steg fram på dette feltet.
– Og det forventes enda heftigere utvikling i årene som kommer, sier Anders.
Det viktige sosiale miljøet på skolen
Det ryktes at Apple har flere hundre ansatte som jobber med å utvikle AR og VR-briller som kan revolusjonere måtene vi kan lære sammen på i et digitalt landskap. Morgendagens teknologi minner om hologrammer som etterlikner det fysiske oppmøtet. Dette er allerede under utvikling.
Oppmøte, enten fysisk eller “fysisk”, er viktig i en tid hvor forskjellene i samfunnet øker. Det norske skolevesenet er gode på å samle elever fra alle lag i samfunnet. De ønsker å hjelpe alle med å kommunisere med mennesker fra andre bakgrunner og kulturer. Derfor er det viktig at skolen som samlingsarena også tar steget inn i det digitale universet.
– Men skolen som en sosial arena hvor elever møtes ansikt til ansikt har nok aldri vært viktigere enn den er i dag, forteller Anders.
Den usynlige jobben blant lærere
Og så finnes en annen, mer “usynlig” del av digitaliseringen i skolen som definitivt er like viktig. Nemlig jobben læreren gjør på kontoret. Oppfølgingen, kartleggingen og vurderingen av elevene har endret seg enormt de siste årene takket være digital teknologi.
Det har blitt enklere for lærerne å sette sammen en helhetlig, men variert og ofte individuell plan for elevene. Langt mer effektivt både for lærer og elev – og også for foreldrene, som nyter godt av digital kommunikasjon med skolen.
– Uavhengig av teknologiske framskritt…,sier Anders Ruud Fosnæs.
– Så vil den dyktige læreren fortsette å spille en sentral rolle i elevenes utvikling.