Se for deg at du kommer på jobb og går mot arbeidsplassen din. Kollegaene dine snur seg bort fra deg, ingen hilser og noen gjør narr av deg bak ryggen din. Du har ingen å spise lunsj sammen med, og du kan gå i dagevis uten å ha snakket med noen i løpet av de 8 timene du er på jobb. De andre ler og har det hyggelig under lunsjen og i kaffepausene. Når du kommer forbi blir det stille, de trekker seg bort og viser at du ikke er ønsket. Det hadde vel ikke tatt lang tid før du hadde sluttet i denne jobben?
Vel, slik er hverdagen for tusenvis av norske elever. Med unntak av at de må stå i dette i årevis og i mange tilfeller uten at det blir gjort noe for å bedre hverdagen deres. Den mest effektive måten å redusere et annet menneske på, er å overse det.
Mobbing i norsk skole øker
Rapporten Mobbing og arbeidsro i skolen av NTNU Samfunnsforskning viser at andelen elever som er mobbet av medelever er hele 5,9 prosent og en økning fra 4,6 prosent i 2021. Andelen har vært relativ stabil i perioden 2016-2021, men altså en økning på 1,3 prosentpoeng i 2022. Mobbingen er høyere på de lavere trinnene, og ligger på hele 11,4% blant elevene på 5. trinn, og avtar gradvis for hvert skoleår.
Det var ikke noen voksne på skolen som visste om mobbingen, oppgir 36 prosent av dem som har blitt mobbet av medelever. Av dem som svarer at skolen visste om mobbingen, oppgir 15 prosent at skolen ikke gjorde noe med det (Wendelborg 2022). Av elevene som blir mobbet, blir 40 prosent holdt utenfor eller baksnakket – en måte å mobbe på som er mindre synlig (Elevundersøkelsen 2022).
Dersom en skole har mangelfull oppfølging av skolemiljøsaker, kan eleven og foreldre klage til Statsforvalteren. I løpet av skoleåret 2021–2022 ble 1 474 klagesaker meldt til Statsforvalteren. Til sammenligning ble det meldt 1 343 saker i skoleåret 2020–2021 og 1 380 i 2019–2020 (Utdanningsdirektoratet 2022). Elever og foreldre får medhold i mer enn enn 9 av 10 saker som meldes til Statsforvalteren. Det vil altså si at skolen har brutt aktivitetsplikten.
Andrea er en av elevene bak tallene
Andrea trivdes godt helt frem til fjerde klasse. Hun sa ingenting selv, moren la merke til at det var lenge siden hun hadde vært med venner hjem. Det var også lenge siden vennene hennes hadde vært hjemme hos dem. Vi spurte henne om hvordan det gikk på skolen og hun svarte : «det er ingen som liker meg i klassen, mamma». Hun fortalte videre om alle aktivitetene de andre jentene i klassen fortalte om at de gjorde uten at hun fikk være med. Hun ble baksnakket og frosset ut.
Mor tok det opp med kontaktlærer som avfeide det hele med at de så en jente som trivdes godt i klassen og at det ikke var noe spesielt. Hun ble veldig usikker, men så at datteren ikke hadde det bra og på Halloween satt hun helt alene hjemme. Andrea begynte å trekke seg inn i seg selv.
Foreldrene tok det opp på nytt med kontaktlærer og skoleledelsen og fortalte hvordan Andrea hadde det på skolen. Ingen venner, og utestengt. De opplevde å få forståelse, og at de skulle se nærmere på saken. Ukene kom og gikk uten at det ble gjort noe som helst. Mor etterspør, og får som svar at de beklager, men dette skal de ta tak i. Det går måneder uten at noe som helst skjer.
Total systemsvikt
Til slutt ender foreldrene opp med å kontakte skoleeier og får et raskt møte. Representanten for skoleeier sier saken er alvorlig, og at dette skal følges opp umiddelbart. Etter hvert kobles kommunens læringsstøttende team på som endelig kartlegger det sosiale læringsmiljøet og foreslår tiltak til skolen. Ingenting forplikter skolen, som kan velge å følge tiltakene eller ikke. Ukene går, men fremdeles ingen handling fra skolens side. Foreldrene ender opp med å melde inn 9a-sak til Statsforvalteren, som etter hvert konkluderer med at skolen har brutt aktivitetsplikten.
Derfra gikk det to år, og nå har familien valgt å flytte ut av kommunen. Hjelpen de var sikre på at de skulle få kom aldri, og i mellomtiden har både datteren og familien hatt det ekstremt vanskelig. Andrea utviklet søvnvansker og ble så traumatisert at hun etter hvert begynte å stamme. Foreldrene er utmattet etter to hele år med diverse møter og frustrerende byråkrati.
Sørg for å ha et sikkerhetsnett
Hvordan kan vi forhindre at Andrea og tusenvis av elever som mobbes hvert eneste år opplever en total systemsvikt som i denne historien? Det kan glippe både for enkeltlærere, skoleledelse og skoleeier. Derfor er det viktig å ha et sikkerhetsnett.
- Ha et system for elevoppfølging som sikrer at tidlige observasjoner og aktiviteter registreres og følges opp
- Ha rutiner, verktøy og opplæring for alle i hvordan de kan:
a) forebygge mobbing
b) avdekke mobbing
c) stoppe mobbing
d) oppfølging i etterkant - Ha jevnlig evaluering av arbeidet både for å forebygge, avdekke, stoppe og følge opp mobbesaker på alle nivåer.
Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger har mange gode ressurser. Finn innhold | Universitetet i Stavanger (uis.no)
