Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) har nylig gjennomført en undersøkelse om skolelederes og skoleeieres erfaringer med bekymringsfullt skolefravær. Denne artikkelen tar sikte på å oppsummere funnene fra denne undersøkelsen og belyse sammenhengen mellom mobbing og skolefravær.
En utbredt oppfatning blant lederne i undersøkelsen er at fraværet har blitt mer komplekst og årsakene mer alvorlig enn tidligere. Skoleeierne i studien mener fravær i hovedsak skyldes skolemiljø og sosiale faktorer. En god mestringsarena og et godt sosialt miljø på skolen er viktige forebyggende tiltak for å forhindre bekymringsfullt fravær.
Mobbing og mangel på gode relasjoner er sentrale risikofaktorer for skolefravær
I NIFU-rapporten vises det til at Amundsen og Møller fra henholdsvis Universitetet i Sør-Øst-Norge og Telemarksforskning er kritiske til at forskningen så langt har ansett skolevegring som hovedsakelig knyttet til egenskaper ved elevene og/eller forhold i familien. De finner snarere at skolerelaterte faktorer og læringssituasjon – slik som å ikke ha venner på skolen, dårlige relasjoner til lærerne og/eller mobbing – er sentrale risikofaktorer for bekymringsfullt skolefravær.
Tilsvarende finner Amundsen og Grøgaard i en spørreundersøkelse blant foreldre til barn med bekymringsfullt skolefravær at en høy andel rapporterte at barnet deres ble mobbet. Gode relasjoner til lærere og medelever var svært viktig for at elevene kom tilbake til skolen. Videre finner de at en høy andel av elevene med bekymringsfullt skolefravær har faglige vansker, blant annet vansker med matematikk, og lese- og skrivevansker. Resultatene fra elevundersøkelsen viser en økning i mobbing på alle trinn sammenliknet med tidligere år.
Foreldrene melder om at barna opplever skolen som utrygg
Amundsen m.fl. finner at 84 prosent av foresatte for barn med bekymringsfullt skolefravær oppgir at barnet deres opplever skolen som et utrygt sted, og at i overkant to av tre av disse ikke tror barnet opplever sosial mestring på skolen. Studien viser også at barn som har bekymringsfullt skolefravær er sårbare for flere av de psykososiale faktorene samtidig, slik som prestasjonsangst og sosial mestring.
Ha et system som sikrer enkel lagring av observasjoner underveis
Bekymringsfullt skolefravær er en kompleks problemstilling som krever helhetlig innsats. Mobbing og dårlige relasjoner til lærere og medelever er sentrale risikofaktorer for ufrivillig skolefravær.
Hvilke systemer har skoler og skoleeiere for å fange opp tilfeller av fravær de selv oppfatter som bekymringsfullt? Hvordan forebygger de, følger opp og avdekker årsakene til dette fraværet? NIFU-rapporten viser til at det er få som oppgir at skolen eller kommunen har et system for bruk av kartleggingsverktøy for å avdekke årsakene til fravær og rutiner for å ivareta elever som kommer tilbake etter lengre tids fravær. Lederne trekker frem viktigheten av individuelt tilpassede tiltak der eleven er aktivt involvert og har en form for medbestemmelse.
Conexus skole har oppfølgingsverktøy som gjør det enkelt for lærere å registrere observasjoner på elevenes manglende trivsel og utfordringer i klassemiljøet når de oppstår på et tidlig tidspunkt. Les mer om elevoppfølging her: Engage Oppfølging.
Kilder: Amundsen, M.-L. & Møller, G. H. (2022). Faglig mestring og prestasjonsangst hos elever med ufrivillig skolefravær. Tidsskrift for velferdsforskning, 25(4). 1-14. https://doi.org/10.18261/tfv.25.4.6 Amundsen, M. & Grøgaard, J. (kommende, 2023). Hvilke faktorer kan ha betydning for at elever som strever med skolevegring kommer tilbake til skolen? Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, 9, 76–87