I år ble Skoledatakonferansen avholdt på flotte hovedscenen til Union Scene i Drammen. En fin gjeng med skolefolk fra hele landet samt ledende eksperter og forskere innen kunstig intelligens og skoledata, som var årets hovedtema. Konferansen fungerte som et knutepunkt for kunnskapsdeling, diskusjon og utforsking av de nyeste trendene og verktøyene som preger dagens datalandskap rundt kunstig intelligens.
Først på scenen var Martin Johannessen, som er en velkjent traver i norsk skole. Hans engasjement og kunnskap om KI i skolen fikk stor oppmerksomhet fra salen. Vel viten om at KI har sine fordeler og ulemper, så er det lett å konkludere at uansett tilnærming er det klart at KI har en plass i fremtidens klasserom, men det er opp til hver institusjon å bestemme hvordan de vil navigere i dette nye landskapet.
Valeriya Naumova, Head of Data Science for Cognite, ledet oss videre inn i teknologiens verden. Hvordan utvikles maskiner (KI) for å gjøre de smartere og bedre i bruk i ulike industrier? Hvordan kan de være til hjelp i skolesektoren? Hun utfordret salen: mange elever syntes det er vanskelig å stille spørsmål og ikke minst stille dumme spørsmål. Ville det ikke da kunne være til stor hjelp å ha en KI-funksjon du kunne stille de “dumme spørsmålene” som du normalt sett ikke ville turt?
Dag 1 ble avsluttet med Helle Christin Nyhuus fra Norsk Lektorlag som både ble utfordret i paneldebatt og podcast med Martin Johannessen i Rekk Opp Hånda. Paneldebatten belyste innspill fra politisk, teknologisk og pedagogisk ståsted. Mange viktige spørsmål ble belyst, men kanskje mest spennende: «kan KI bidra til å utjevne sosiale forskjeller?»
Thomas Nordahl tok publikumet med storm neste dag. Forutsetninger for bruk av KI er at lærere og skoleledere må få større tiltro til data og forskningsbasert kunnskap som KI kan analysere. KI gir muligheter til å oppdage mønstre og sammenhenger som hverken lærere, skoleledere eller forskere har hatt muligheter til tidligere. Vi må unngå personlige preferanser som ofte er fylt med støy var hans gjennomgående mantra.
Naima S. Antonsen fra Osloskolen delte kunnskap og erfaring fra sin hverdag som pedagogisk leder. Er man godt rustet med kartlegginger som genererer gode data gir det et godt grunnlag for å fremme elevenes trivsel og læring. Og ikke minst vil det å identifisere mønstre og trender legge til rette for god oppfølging som igjen vil få flere elever til å fullføre og bestå skolen.
Anders Ruud Fosnæs fra Conexus stilte spørsmålet; hvem bør eie dataanalysen i skolen? Og er det slik at analysekompetansen varierer og gjør at man kan trekke feil konklusjon av dataene? Vil da KI gjøre det enklere å forstå? Å kunne «shape» egne KI-systemer istedenfor passivt å ta i bruk KI-hyllevare, er verdt å gå i dybden på.
Ann Kristin Drevdal fra Gyldendal avsluttet konferansen med sitt innlegg om utfordringer som læremiddelutvikler anno 2023. Gode eksempler og fortellinger fra Gyldendal og deres tidlige innmarsj i KI med verktøyet Smart Øving kunne bringe frem viktige erfaringer Gyldendal har gjort seg, og som kan være nyttige for resten av skolenorge i dag.
Bedre læringsutbytte
I dagens stadig mer datadrevne verden er KI en verdifull ressurs for skoleledelsen. Ved å forstå og utnytte dataene som allerede samles inn, kan skoler oppnå bedre resultater når det gjelder trivsel og læringsutbytte for elevene. La oss sammen ta et steg inn i fremtiden av utdanning der kunstig intelligens og menneskelig innsikt går hånd i hånd for å forme en mer tilpasset, effektiv og inkluderende læringsopplevelse for alle. Takk for denne gang, Skoledatakonferansen 2023. Vi gleder oss allerede til neste år for å se hva du har å by på!