Du står der på første skoledag. Hele klassen ser opp på deg – noen ivrige, noen litt nervøse, noen du har møtt før, og kanskje noen helt nye ansikter.
Du vet at disse første ukene er avgjørende: Nå skal du få oversikt, bygge relasjoner, og legge grunnlaget for resten av året.
De fleste lærere kartlegger allerede elevenes nivå tidlig i skoleåret. Men hvordan sikrer vi at funnene faktisk fører til målrettet handling – og samtidig styrker klassemiljøet?
Kartlegging som mer enn tall i skjema
Kartlegging gir verdifull innsikt, men det er først når vi bruker resultatene aktivt at de får reell betydning.
Eksemplene under viser hvordan du kan omsette kartleggingsfunn til konkrete, differensierte tiltak i undervisningen – slik at de faktisk fører til læring og utvikling.
Analysere med “hvem, hva, hvordan”
Eksempel – matematikk (barnetrinn):
Hvem: Fire elever strever med multiplikasjon, men på ulike måter.
- To mangler forståelse for sammenhengen mellom addisjon og multiplikasjon
- Én kan tabellen muntlig, men sliter i tekstoppgaver
- Én blir utrygg når oppgavene blandes
Hva:
Gruppe 1: Praktiske aktiviteter som grupperer gjenstander for å visualisere multiplikasjon
Gruppe 2: Tekstoppgaver med tegninger og diagrammer
Gruppe 3: Tabellspill med tidsaspekt for å bygge flyt og trygghet
Hvordan: Dette legges inn som stasjonsundervisning for hele klassen én–to ganger i uka. Gruppene rullerer, slik at tiltakene blir en naturlig del av undervisningen og ingen pekes ut.
Eksempel – skriving (ungdomstrinn):
Hvem: To elever sliter med struktur i tekster, men mestrer muntlig formidling.
Hva: Bruk muntlige presentasjoner som grunnlag – la elevene spille inn fortellinger eller argumenterende tekster og bruke lydfilen som ramme for skriving.
Hvordan: Jobb med korte skriveøkter basert på opptaket, og la elevene selv være med å vurdere hvilke deler som fungerer godt.
2. Bruke styrker som inngang til læring
Kartleggingen skal ikke bare avdekke hull – den skal også vise hva eleven mestrer.
Å bygge videre på styrker gir mestringsfølelse og motivasjon.
Eksempel: En elev med høy muntlig fortellerkompetanse, men svak skriveflyt, får først fortelle historien muntlig og deretter skrive den i korte sekvenser. Historien er allerede “levende” for eleven – skrivingen blir bare neste steg.
3. Gjøre kartleggingen til en samtale
Kartleggingen bør være noe vi gjør med eleven, ikke på eleven.
Eksempel på dialog:
Lærer: “Jeg ser at du leste veldig raskt, men at noen av spørsmålene på slutten var vanskelige. Hvordan opplevde du det?”
Elev: “Jeg skjønte ikke helt det siste spørsmålet.”
Lærer: “Hva om vi prøver å lese et kortere stykke sammen og stopper underveis for å snakke om hva det handler om?”
Lag mål sammen:
- Mål: Stoppe etter hvert avsnitt og oppsummere innholdet
- Tid: To uker
- Støtte: Oppfølging to ganger i uka, foresatte får tips til hjemmeøving
💡 Tips for lærere: Noter kort hva dere blir enige om, slik at oppfølgingen er lett å huske og dele med kollegaer ved behov.
Klassemiljø som forsterker læring
Et sterkt klassemiljø gjør det lettere å følge opp kartleggingsfunn, fordi elevene tør mer, støtter hverandre og har lavere terskel for å be om hjelp.
1. Integrer kartlegging med relasjonsbygging
Eksempel – lesing (mellomtrinn):
Under leseøvelser organiseres elevene i par eller små grupper der de leser annenhver setning eller avsnitt. Etterpå gir de hverandre én konkret, positiv tilbakemelding (“Du leste tydelig” eller “Jeg likte hvordan du forklarte det ordet”).
Hvorfor: Elevene får øvd både på lesing og på å gi konstruktiv respons, og lærer av hverandres strategier.
2. Bruk funn til å lage inkluderende aktiviteter
Eksempel – leseferdigheter:
Stor variasjon i nivå? Arranger høytlesning på tvers av trinn – eldre elever leser for yngre, og begge grupper får trening.
Eksempel – muntlige ferdigheter:
Lag “presentasjonspar” der trygge elever samarbeider med de som trenger støtte. Først presentasjon i liten gruppe, senere for klassen.
3. Skap trygge læringsrammer tidlig
La elevene lage klassens “læringsløfter”:
- Diskuter i grupper: Hva skal til for at vi alle lærer best her?
- Velg 4–5 punkter sammen
- Skriv dem ut og heng opp i klasserommet – gjerne la elevene dekorere plakaten
Hvorfor: Eierskap til reglene gir større sjanse for at de følges, og det skaper et felles språk for læring.
💡 Husk: Regler og løfter må repeteres og brukes aktivt – ikke bare lages i uke 1.
Fra innsikt til handling i fellesskap
En av de største fallgruvene er at kartleggingsresultater blir liggende hos én lærer.
Forskning på collective teacher efficacy viser at skolens felles tro på at de kan løfte elevenes læring sammen er en av de mest effektive faktorene for læringsutbytte – sterkere enn mange bakgrunnsfaktorer som sosioøkonomi (Hattie, 2018).
Studier fra norsk skole viser også at når lærere planlegger, gjennomfører og evaluerer sammen, får elevene bedre resultater, også når man justerer for forkunnskaper (Munthe & Rogne, 2022).
Praktiske grep for felles handling:
1. Strukturerte teammøter:
- Kort presentasjon av nøkkelfunn (ikke bare rådata)
- Drøft: Hva viser resultatene? Hva betyr det for vår praksis? Hvilke tiltak prøver vi først?
2. Felles begreper og mål:
- Bruk samme språk og målformuleringer på tvers av trinn for å sikre rød tråd.
3. Tverrfaglig blikk – tidlig:
- Involver kontaktlærere, faglærere, miljøarbeidere, SFO og eventuelt helsesykepleier i starten, ikke bare når utfordringene har vokst.
4. Systematisk oppfølging:
- Sett opp korte tiltaksmøter hver 4.–6. uke
- Bruk en enkel, felles logg for oppfølging og justering av tiltak
Ekstra ressurs – styrk fellesskapet samtidig
Kartlegging gir faglig retning, men sosial trygghet og inkludering er like grunnleggende for læring.
For å gjøre dette enkelt å følge opp parallelt, kan du bruke Inkluderingskalenderen – en månedsplan med én inkluderingsaktivitet i uka. Den krever lite tid, men bygger relasjoner og trygghet.
📥 Last ned Inkluderingskalenderen gratis og velg ut én aktivitet å starte med allerede neste uke. Små grep på starten av året legger grunnlaget for resten.
👉 Mangler du et godt verktøy for å dokumentere kartleggingen?
Conexus Elevate gir deg et felles sted å samle observasjoner, tiltak og oppfølging – slik at innsikten ikke blir liggende i en perm, men faktisk brukes til handling i fellesskap.