Betydningen av fødselsmåned for skoleresultater, idrett, selvfølelse og selvmordstilbøyelighet
Av Nina Smeby, Manager og analytiker i Conexus
«Jeg tror du er den minste på hele skolen», fikk jeg høre da jeg som «desemberbarn» startet i førsteklasse på Åssiden barneskole i 1991. Smalest, kortest og nærmest bakken av alle de omtrent 300 elevene på asfalten i den enorme skolegården.
Denne kronikken tar utgangspunkt i sammenhenger mellom når på året elevene er født og videre skoleresultater som vi har funnet ved å studere stordata i læringsanalyseverktøyet Conexus Insight og som er tilgjengelige for våre brukere fra denne våren av. Spørsmålene som drøftes i denne kronikken er hvilke forskjeller kan vi observere ved å analysere data på fødselsmåned? Hvorfor bør vi være oppmerksomme på dette?
Vi snakker om stabile forskjeller mellom elever født tidlig og sendt innad i skoleåret både i idrett, skoleprestasjoner, deres selvfølelse og fremtidig inntektsnivå. Fra sosiologien benyttes begrepet relative aldersforskjeller for å beskrive observasjoner av systematiske forskjeller mellom tidlig og sent fødte innenfor samme kohort som er større enn hva som forventes ut ifra en normalfordeling.
I idretten er den relative alderseffekten tydelig, da det på tvers av idrettsgrener er en uproposjonal størrelse unge idrettsutøvere som er født i årets tre første måneder. Dette antas å henge sammen med fordelen av å ha vært blant de mest fysisk modne i sine kull, som igjen har fremmet fordelaktige selekteringsmekanismer senere i livet. Kanskje er det ikke helt tilfeldig at både Bjørgen, Northug og Bjørndalen er født tidlig på året?
En førsteklassing født i januar er omtrent 17% eldre enn sin klassekamerat født i desember. Dette er en betydelig forskjell på dette trinnet, og vi kan på gruppenivå forvente en viss variasjon knyttet til modning blant disse elevene. Disse forskjellene i modning kan komme til uttrykk for eksempel på kartleggingsprøver. Her kan vi se at det er rundt dobbelt så mange elever født i desember sammenlignet med januar som identifiseres på eller under bekymringsgrensen på delprøvene i lesing.
Imidlertid kan vi se at forskjellene i skoleresultater for elever født sent og tidlig som nasjonale prøver, grunnskolepoengsum og karakterer opprettholdes til langt ut i tenårene. Dette til tross for at den prosentvise størrelsen på aldersforskjellen mellom elevene blir mindre for hvert skoleår som går.
«The small initial advantage that the child born in the early part of the year has over the child born at the end of the year persists. It locks children into patterns of achievement and underachievement, encouragement and discouragement, that stretch on and on for years.» (Chapter 1). (Gladwell, Malcolm. Outliers: The Story of Success (p. 28). Little, Brown and Company
«Da jeg så hvor liten, vimsete og urolig denne desemberjenta var husker jeg at jeg tenkte; hvordan i alle dager skal jeg få lært henne å lese?» Kontaktlærer fra første klasse.
Hvordan virker relative aldersforskjeller inn på lærernes forventninger? Kan dette være en type Rosenthal-effekt?
Dersom vi løfter blikket fra prøver og skoleresultater kan vi lese fra internasjonale studier at den relative alderseffekten også finnes når elever får spørreundersøkelser som omhandler selvfølelse. Selvfølelse har en lineær sammenheng med når på året elevene er født. (Thompson, Barnsley & Battle, Educational Research 46(3) · September 2004)
En canadisk studie tok for seg alle selvmord begått av unge under 20 år i perioden 1979-1992 og viser en statistisk signifikant sammenheng mellom relativ alder og selvmord. Det antas at den høyere forekomsten av selvmord blant de unge født sent på skoleåret har sammenheng med lavere skoleresultater. Det fører igjen til lavere selvtillit og selvfølelse, som igjen kan predisponere barn for følelse av hjelpesløshet og depresjon (A new factor in youth suicide: the relative age effect. Thompson AH, Barnsley RH, Dyck RJ Can J Psychiatry. 1999 Feb; 44(1):82-5).
På hvilke måter kan skolesystemet opprettholde, fremme eller redusere relative aldersforskjeller og hvilken rolle spiller tilpasset opplæring i dette?
«The initial advantage will not only remain but will also increase over time since the initially most advantaged pupils progress through the curriculum at a faster rate» (Heckman, 2006).
Studiene indikerer dermed at en stor andel unge mennesker ikke får utnyttet sitt fulle potensiale til å leve gode liv, bare fordi de i utgangspunktet var noen måneder yngre enn sine medlever da de startet på skolen.
Hva kan vi gjøre for å begrense at de yngre elevene fremdeles ligger bak sine eldre medelever til langt ut i tenårene?
Eksempler på tiltak hentet med inspirasjon fra Sharp, George, Sargent, O’Donnell, Heron (2009). International review of curriculum and Assessment Frameworks Internet Archive:
- Kartlegging og vurdering bør gjennomføres og evalueres i lys av relative aldersforskjeller.
- Læremidler/ressurser: Sikre at lærebøker og andre ressurser også passer for relativt yngre elever, særlig på småskoletrinnet når forskjellene er størst.
- Pedagogikk: bruk av gjennomtenkte pedagogiske tiltak særlig de første årene. Sikre at lærere kjenner til relative alderseffekter og at de husker på hvilke elever som er de yngste I klassen. Tilrettelegg for at de yngste elevene kan få “leder/ansvarsoppgaver” og oppmuntre elevene til å verdsette innsats istedetfor resultat. Dropp vurderingsformer som kan øke konkurranse og sammenligning mellom elevene.
- Bekymringsgrenser og spesialundervisning: undersøk sammenhenger med alderseffekter, gå igjennom identifiseringsprosessen for å unngå å feilaktig blande sammen forsinket utvikling med relative aldersforskjeller. Gjør dette kjent på egen skole.
Hva med å plassere elever født mellom januar og juni og juli og desember i hver sine klasser for å redusere aldersforskjellene innad i gruppene?
Er vi alltid nødt til å kartlegge alle elevene på samme tidspunkt eller når elevene er like gamle (eks måneden eleven fyller seks år)? Hva vil gi oss det beste datagrunnlaget for å tilpasse undervisningen?