Skolen skal være et sted hvor alle elever får mulighet til dybdelæring og varig forståelse, men ikke alle har forutsetningene for dette. I denne artikkelen ser vi på hvordan læring og elevenes grunnleggende begreper henger sammen.
Teksten er en bearbeidet versjon av en artikkel skrevet av Solveig Nyborg, Nyborg Pedagogikk.
Når elever har et mangelfullt grunnleggende begrepsapparat, reduseres mestringen av grunnleggende ferdigheter, dybdelæring og læringsstrategier. Vi kan ikke bygge komplekse kunnskapsstrukturer på en vaklende grunnmur, selv ikke med nye læreplaner.
Grunnleggende begreper som grunnmur for læring
Betegnelsen grunnleggende begreper brukes om viktige universelle og tverrfaglige begreper knyttet til egenskaper og forhold som farge, form, størrelse, antall, stilling, plass, rekkefølge, retning, mønster, funksjon, verdi osv. De grunnleggende begrepene er uunnværlige analyse- og tenkeverktøy, som danner grunnlaget for videre læring.
Elevene trenger grunnleggende begreper for å kunne imøtekomme kompetansemål i ny nasjonal læreplan, som for eksempel å utforske og beskrive egenskaper, sammenligne, oppdage likheter og forskjeller, eller kategorisere.
Prosessen med å lære et begrep fullt ut, kan ta flere år.
Grunnleggende begreper læres gjennom erfaringer
Begreper og begrepssystemer læres og videreutvikles gjennom varierte erfaringer med et aktuelt fenomen. Størrelsesbegreper dannes for eksempel gjennom mange og varierte erfaringer med ulike størrelsesforhold – sammenlignet og vurdert ut fra ulike dimensjoner, perspektiver og innbyrdes plassering mellom gjenstandene som sammenlignes.
Prosessen med å lære et begrep fullt ut, kan ta flere år. Selv om skolestartere kan ha et godt ordforråd, har de ofte et spinkelt og lite bearbeidet erfaringsgrunnlag å bygge sine gryende grunnleggende begreper på. Likevel brukes ord for slike begreper i alle undervisningssituasjoner og læringsaktiviteter, og man går ut fra at elevene forstår ordene på samme måte som voksne.
Elevene med de svakest utviklede begrepene opplever at det «snakkes over hodet» på dem, og de står i fare for å bli hengende etter i læringen.
Lærere er ofte ikke godt nok bevisste på den store spriken som kan være mellom deres egen og elevenes forståelse av viktige grunnleggende begreper. Dermed vil elevene med de svakest utviklede begrepene oppleve at det «snakkes over hodet» på dem, og de står i fare for å bli hengende etter i læringen.
Kan vi endre læreforutsetninger?
Elever med opplevde lærevansker kan ha utfordringer knyttet til sanseapparat, oppmerksomhet, konsentrasjon, arbeidsminne, organisering av seg selv og sitt arbeid. Dette kan være medvirkende årsaker til at de ikke intuitivt har dannet de samme begrepene som andre. I praksis ser vi at disse elevene kan lære grunnleggende begreper minst like godt som andre, ved bruk av Nyborgs BU-modell.
Elever som får undervist grunnleggende begreper, kan lære både mer og bedre enn det som ofte har blitt predikert ut fra intelligenstester, diagnoser og tidligere erfaringer.
Ord og begreper som blir brukt i videre undervisning, vil da forstås på den måten læreren har som intensjon. Eleven øver bruk av begrepene og blir i stand til å selv utforske, analysere og resonnere, og å lære gjennom dette. Når elevene opplever mestring, vil elevenes motivasjon og selvbilde styrkes, noe som i sin tur også styrker læringen.Vi opplever at elever som får undervist grunnleggende begreper, kan lære både mer og bedre enn det som ofte har blitt predikert ut fra intelligenstester, diagnoser og tidligere erfaringer.
Forebygging er enklere og rimeligere enn tiltak i etterkant
Det er mye å vinne på å kartlegge elevers grunnleggende begreper og sette inn riktige undervisningstiltak tidlig i skoleløpet. Det kan redusere både psykososiale belastninger for enkelteleven, og økonomiske kostnader knyttet til spesialpedagogiske behov.
Alle elever på småtrinnet vil profittere på planmessig begrepsundervisning av grunnleggende begreper, men noen vil ha mer behov for dette enn andre. Ved å kartlegge før og etter slike undervisningstiltak, vil man kunne følge med på utviklingen til den enkelte eleven, og følge tettere opp de som trenger det.
Felles plattform med tanke på ord og begreper fra starten av, vil også utligne forskjeller og gi grunnlag for en mer inkluderende undervisningspraksis.
Hvordan kartlegges grunnleggende begreper?
Dette var et av forskningsspørsmålene i min master i spesialpedagogikk ved NTNU, ferdigstilt våren 2020. Her ble tilgjengelig kartleggingsmateriell/tester for grunnleggende begreper analysert og vurdert ut fra begrepslæringsteoriene til professor ved UiO, Magne Nyborg.
Analysen viste at begrepstestene ikke er presise i målingen av grunnleggende begrepsforståelse. Det kan føre til feilmålinger og dårlig behovskartlegging.
Mye av problematikken rundt grunnleggende begrepsforståelse, er nyansene. Som regel er ikke spørsmålet om eleven har begrepet eller ikke, men i hvilken grad begrepet er velutviklet nok til å brukes i komplekse situasjoner.
Nytt digitalt kartleggingsverktøy fra Conexus
Gode kartleggingsverktøy er nødvendig for å kunne gi profesjonell og effektiv hjelp med begrepslæring. I samarbeid med Conexus og med finansiell støtte fra Udir, ble det utviklet en ny digital begrepstest, som måler begrepene sikrere og mer nyansert.
Grunnleggende begrepstest måler det enkelte begrepet med inntil 6 oppgaver av stigende kompleksitet, noe som gjør det mulig å få en pekepinn på hvor velutviklet det enkelte begrepet til eleven er. Grunnleggende begrepstest er direkte basert på Nyborgs begrepsteori, bygger på over 20 års praktisk erfaring med vurdering av elevers grunnleggende begreper, og på viktige funn gjort i masterarbeidet.
Godt samsvar mellom testresultater og lærernes erfaring
Grunnleggende begrepstest klarer å fange opp hvor på «begrepsreisen» elevene befinner seg –både de yngre elevene, og de eldre som strever.
Lærere og spesialpedagoger som har prøvekjørt testen, gir tilbakemelding om svært godt samsvar mellom testresultater og deres vurdering av den enkelte eleven. Dermed blir testen et godt verktøy for tilpasning av undervisning i klassen, og i spesialpedagogisk sammenheng.
Slik kan Grunnleggende begrepstest brukes
Noen reagerer på at «det lyser rødt og oransje» av testresultatene til mange 1. trinnelever og etterlyser en skåring etter aldersnorm. Testen skåres imidlertid med vilje likt for alle, siden ordene for de begrepene som måles, i praksis forventes likt forstått, uavhengig av alder.
Elever på småtrinnet, og også elever med større læremessige utfordringer, vil erfaringsmessig skåre grønt eller gult på de aller fleste begrepene hvis de får hjelp med den grunnleggende begrepslæringen.
Grunnleggende begrepstest kan brukes i skolen for å få en oversikt over elevenes begrepskunnskap, og sette inn tiltak. Dette kan gi bedre tilpasset, mer kostnadseffektiv og mer inkluderende opplæring. Les mer om Grunnleggende begrepstest her.
Solveig Nyborg er realfagslektor (NMBU) og spesialpedagog (NTNU). Hun er daglig leder for kompetansefirmaet Nyborg Pedagogikk siden 2011. Nyborg Pedagogikk tilbyr kurs og veiledning innen Systematisk begrepsundervisning for lærere, barnehagelærere og spesialpedagoger over hele landet. Nyborg har forfattet bøkene i GAN Aschehougs Aha!-serie (2019).