Alle elever har stort potensial for å lære, bare de blir møtt på sine forutsetninger og behov. I denne artikkelen forteller lektor og spesialpedagog Solveig Nyborg om hvordan målrettet arbeid med å gi elever bedre begrepsforståelse kan føre til økt mestring og motivasjon.
Med jevne mellomrom diskuteres hva vi kan gjøre for å gi barn med stort læringspotensial en godt nok tilpasset opplæring. Løsninger som forsering, nivådeling i skolen og etableringen av talentprogrammer og talentsentre blir heftig debattert. Mange er bekymret for at prestasjonskultur og konkurranse skal sparke ben under tankene om inkludering og enhetsskole.
Det er viktig hvordan barn med stort læringspotensial følges opp i skolen. I vår privatundervisningspraksis, har vi sett konsekvenser av at skolen ikke har forstått behovet enkelte elever har for større utfordringer. Det kan gå ut over motivasjon, selvbilde og psykososial helse ellers. Ved for dårlig tilpasning av opplæringen, kan en del elever med stort læringspotensial falle av tidlig i skoleløpet.
Gi hver elev mulighet til utvikling av sitt eget læringspotensial
Diskusjonen om tilpasning av undervisning har mange sider, som i bunn og grunn handler om hvor langt man er villig til å tilpasse opplæringen til elever i begge ender av normalfordelingskurven. Når et barn med svakere læreforutsetninger får et skreddersydd undervisningsopplegg, vil det ofte vurderes som ekskluderende og stigmatiserende. Om et barn med sterkere læreforutsetninger får skreddersydde undervisningsopplegg, betraktes det som elitisme.
Vi snakker om hvordan læreforutsetninger – læringspotensialet – fordeler seg i en normalfordelingskurve. Da er det lett å kategorisere elevene. Elever blir puttet i kategoriene «svak», «normal» og «sterk», og med utgangspunkt i fordelingen går diskusjonene høyt om hva vi i vårt sosialdemokratiske samfunn skal gjøre med hver av disse kategoriene.
En alternativ måte å se saken på, er å tenke at alle barn befinner seg på et dynamisk kontinuum, der vi bør gi alle mulighetene til utvikling av eget læringspotensial. Å gi mer interessevekkende og praktiske undervisningsopplegg er ikke bare noe de «evnerike» elevene kan ha nytte og glede av. Det gjelder elever på alle nivå, så sant vi sikrer at alle får de grunnleggende tenkeverktøyene på plass.
Ferdigheter kan læres
Det vi har lett for å glemme i denne diskusjonen, er at læreforutsetninger endrer seg kontinuerlig. Læreforutsetninger endres gjennom læring! Enkelte barn starter med «sterkere kort» enn andre, både genetisk og med tanke på hvordan læringen deres har blitt stimulert i småbarnsårene. Men vi vet også at de med «sterke kort» ikke alltid gjør det så mye bedre i «livets spill», på samme måte at de med svakere utgangspunkt ikke nødvendigvis trenger å gjøre det dårlig. Og alle elever, uansett utgangspunkt, har nytte av å bli mer bevisste på sine resonnementer og sin begrepsbruk.
Utvikling av kunnskaper, ferdigheter og intelligens på ulike områder, vil i stor grad avgjøres av hvilke tankemessige verktøy barna tilegner seg. Dette gjelder blant annet evnen til å observere, til å gjøre sammenligninger og det å se sammenhenger, systemer og nye muligheter. De fleste vil vel være enige at hos barn med stort læringspotensial, fungerer slike tankemessige læreforutsetninger relativt godt. Men det fokuseres ikke nok på å analysere hvilke deler disse tenkeferdighetene består av, og når disse barna tilegner seg de begrepene og ferdighetene som læreforutsetningene består av. For begreper og de fleste kognitive og språklige ferdigheter som utgjør læreforutsetningene, er lært, ikke medfødt.
Begrepene og ferdighetene dannes ved å sanse og bearbeide erfaringer gjort via sanseapparatet vårt. Noen av begrepene i læringsgrunnlaget, de vi kaller grunnleggende begreper, har en avgjørende rolle for all tenkning og intelligens. Disse begrepene brukes til å oppdage egenskaper, til å analysere. De gjør det mulig for oss å tolke sanseinntrykk og rekonstruere den ytre virkeligheten i hjernen vår. Det gir oss igjen grunnlaget for å gjøre sammenligninger, kategorisere, rekkefølgeordne, legge planer osv. De grunnleggende begrepene må læres, og vi må lære å bruke dem.
Målrettet begrepsundervisning gir ringvirkninger
Både gjennom kartlegging av begreper, og tett oppfølging av enkeltelever, har jeg sett hvor mye begrepskunnskapen varierer både mellom ulike barn og aldersgrupper. Barn og unge med stort læringspotensial skårer godt ved måling av begrepskunnskap, selv om også disse har sine begrepsmessige mangler og ofte er lite bevisste på sin begrepsbruk. Resultatene samsvarer godt med den kognitive funksjonen ellers. Men vi kan også måle og se hvor raskt det grunnleggende begrepsgrunnlaget hos barn i normalområdet, og den nedre del av skalaen, kan økes gjennom målrettet begrepsundervisning.
Flere langtidsstudier med systematisk begrepsundervisning og påfølgende aktiv bruk av grunnleggende begreper i fagundervisning, har vist at tiltaket kan bidra til store endringer i elevers intelligensnivå. Etter to år ofte mellom 10-20 prosentpoeng, målt ved hjelp av WISC-R. I flere tilfeller, med tiltak over lengre perioder på 3-5 år, ble det registrert enda tydeligere effekt, med økning i området mellom 20 og 48 prosentpoeng. I et tilfelle gikk målingen opp fra 55 til 95, i et annet fra 95 til 143, i et tredje fra 66 til 101. Mer interessant en høyere IQ-skåre ved posttesting, var det imidlertid at denne undervisningen i alle tilfellene også bidro til tydelig bedret motivasjon for skole og styrket kognitiv funksjon i skolefaglige sammenheng.
Dette var i utgangspunktet elever med spesialpedagogiske behov, men som gjennom målrettet hjelp med begrepene etter hvert kom opp på et nivå der de kunne følge ordinær undervisning med like godt utbytte som andre i klassen. Disse studiene, og mange flere forskningsopplegg knyttet til systematisk begrepsundervisning, kan du lese mer om i Andreas Hansens doktorgradsavhandling «Begreper til å begripe med».
Ut fra kunnskapen om hvor avgjørende grunnleggende begreper er for intelligens og kognitiv funksjon, bør vi kanskje ikke være så opptatt av kategorisering og særordninger for visse grupper av elever. Vi kan heller se på hva som kan gjøres for å styrke alle norske skoleelevers læreforutsetninger. Flere barn bør få muligheten til å utvikle et sikkert og godt utviklet grunnleggende begrepsapparat og lære hvordan de aktivt skal bruke disse begrepene i videre læring.
Tidlig satsing på grunnleggende begrepslæring vil jevne ut læreforutsetninger mellom elever, og gi grunnlag for en mer inkluderende opplæringspraksis. Samtidig vil flere elever også få forutsetninger for å mestre mer utfordrende, utforskende og interessevekkende oppgaver. Det gir igjen mestringsfølelse og motivasjon for å lære mer – for alle.
Referanser
Hansen, A. (2006). Begreper til å begripe med (Doktoravhandling). Tromsø: Universitetet i Tromsø.
Nyborg, R. H. (1996). Case studies of four students who significantly changed 1) their “ability” to learn in school and 2) their IQ. Paper presentert på “the EAMC (the European Association of Mediated learning and Cognitive modifiability)” konferanse i Madrid.
Nyborg, S. (2021). Kan lærevansker forebygges med bedre begrepsforståelse?