AdobeStock 395564692 1 1 scaled 1

|

Psykt vanskelig

Å være ung er utfordrende. Det snakkes om “Generasjon Prestasjon”. Klart det er stress! Heldigvis har vi endelig begynt å snakke om psykisk helse i skolen. Men det er ikke nok.

– De har angst for å ikke være god nok, angst for å ikke strekke til, angst for kjønnsidentitet, økonomi og framtiden. Angst for alt mulig. Vi ser at det starter hos elevene allerede fra 5. klasse, at enkelte begynner å utvikle psykisk uhelse, sier Hilde Klungsøyr. Hun har vært rektor på Flatåsen barne-og ungdomsskole – den største grunnskolen i Trondheim, med rundt 800 elever og 125 ansatte – i over 20 år.

«For vi ser en økning i barn som sliter, og som ikke kommer på skolen i det hele tatt. Og det handler mye om angst, vegring og depresjoner«

– Hva er de så redde for?

– Jeg tror de steber etter en perfekt og uoppnåelig verden og identitet. De føler seg ikke flinke nok faglig, samtidig som de søker stor sosial suksess i vennegjengen og også å se så fantastisk ut som mulig i søken etter “likes”. Så hjelper det jo ikke at bestevennen deres er en smartmobil, sier Klungsøyr, som er tidligere lærer, og har et spesielt engasjement for barn og unges psykiske helse.

– For ti, tyve år siden var det jo aldri snakk om psykisk helse, så det er fantastisk at vi endelig begynner å tørre å ta tak i dette. Fordi det er ikke lett å være 13 år i dag, altså. Men vi må gjøre mer for de, mens det enda er håp, så ikke problemene hoper seg opp. For vi ser en økning i barn som sliter, og som ikke kommer på skolen i det hele tatt. Det handler mye om angst, vegring og depresjoner.

AdobeStock 232699536 2 scaled 1
En dårlig mental start på livet kan ødelegge for et helt voksenliv. Og til slutt, faktisk gå ut over hele samfunnet.

Ett ord går igjen: Press

Mennesker er flokkdyr. Jevnlig fysisk kontakt med andre, og en følelse av tilhørighet er grunnleggende for oss. For å være i balanse, kjenne at verden smiler og at ting generelt går greit. Men, forskning fra blant annet FHI viser at statistikken rundt ungdom som ikke er i balanse har gått kraftig opp siden 2010. I følge Ungdata svarte rundt 25 prosent av jentene på norske ungdomsskoler og rundt 8 prosent av guttene at de slet med psykiske helseplager i fjor, og det var ikke bare pandemien sin skyld. 

Forskning viser også at sosiale medier og mobilbruk hos de såkalte IGen´s – generasjonen som har vokst opp med smarttelefoner – gjør at de sjeldnere møter venner og oftere er hjemme med foreldre. 

Og så har du ordet som går igjen hos mange elever: Press. Skolepress, vennepress, kroppspress som gjør at ungdom kan ty til selvskading og i verste fall kan alvorlig psykisk uhelse ende med selvmord. En dårlig mental start på livet kan ødelegge for et helt voksenliv, og til slutt, faktisk gå ut over hele samfunnet.

Rektor Hilde K 1 scaled 1
Hilde Klungsøyr har vært rektor på Flatåsen barne-og ungdomsskole i over 20 år.

–  Jeg ser enkelte gutter som kan gå mutte rundt med hettegenseren trukket langt over hodet, som vandrer rundt i gangene under timene og som ikke finner sin plass, eller ikke kommer på skolen i det hele tatt. Hos noen av jentene handler det mye om altoppslukende skjønnhetspress og et ideal de følger med på sosiale medier som de så gjerne vil oppnå, men kanskje ikke greier, sier Klungsøyr.

– Så forebyggende arbeid er viktig?

– Veldig viktig. Og tid, ikke minst. Tid å se hver enkelt elev.

«Vi er pedagoger, ikke psykologer. Og det finnes ikke alltid tilstrekkelig med tid og ressurser i skolehverdagen for at lærere alene kan “redde” alle«

Flatåsens interne “superhjelp-gruppe”

Barne og ungdomsskolen er en av livets første og viktigste holdeplasser for å lære seg og å oppnå medmenneskelig kontakt og tilhørighet. Men mange lærere har rett og slett ikke nok tid til å følge opp hver elev. Flatåsen skole har valgt å bruke deler av sitt budsjett på å opprette et “internt ressursteam” – en slags akuttgruppe bestående av tre pedagoger som er fristilt fra vanlig undervisning, samt en vernepleier. Teamet jobber mer eller mindre fulltid for å kunne gå raskt inn for å hjelpe ungdommene – være seg en gjeng eller enkeltindivider – som lærerne ser faller utenfor.

 Før det er for sent. 

– Norske lærere er svært kompetente og flinke folk som ser elevene sine, og som greier å finne ut om noen sliter. Men vi er pedagoger, ikke psykologer. Og det finnes ikke alltid tilstrekkelig med tid og ressurser i skolehverdagen for at lærere alene kan “redde” alle, sier Klungsøyr som forteller at teamet hjelper til med støttende samtaler og veiledning der det trengs, de kan dra på hjemmebesøk og forsøker å motivere ungdommene til en lysere hverdag.

«Uten trivsel lærer man ikke noe»

– Hva er god psykisk helse for en skoleelev, tenker du?

– Noen som har dusjet, spist frokost, kommer til skolen, hilser på oss, rekker opp hånden, har lyst til å være på skolen og gleder seg til en aktivitet på ettermiddagen. Men det er viktig å presisere at alle ikke har det slik hver eneste dag. Alle har “ups and downs”.

trist jente scaled 1
I følge Ungdata svarte rundt 25 prosent av jentene på norske ungdomsskoler og rundt 8 prosent av guttene at de slet med psykiske helseplager i fjor.

Rektor ønsker seg fast skole-psykolog

Kontaktlærere på Flatåsen passer på å snakke mye om psykisk helse på foreldremøter og i utviklingssamtaler, og skolen har forsøkt fleksitid. De var inkludert på et ettårige NTNU-prøveprosjekt med leksefri skole. Noe som fungerte veldig godt. Rektor Klungsøyr har i tillegg god støtte i en helsesykepleier, men ønsker seg også en fast psykolog som kunne tatt imot elever som trenger noen å snakke med under skoletiden. 

– “Trivsel foran fagkunnskap”, sier de i Danmark. For uten trivsel lærer man ikke noe. Og selv om jeg tror norske politikere virkelig ønsker å støtte fremtidens arbeidskraft, at elevene våre skal lære noe og ikke minst ha det bra, ja, så spør jeg: Hvor blir det av hjelpen?

Tre råd til lærere med elever som sliter

Ikke alle barne – og ungdomsskoler rundt omkring i Norges land har per nå mulighet eller budsjett til dedikerte akuttgrupper eller spillerom til større prøveprosjekter. Så hva, helt konkret, kan lærere på alle skoler gjøre, for å hjelpe elever som sliter så godt som mulig, med de ressursene som finnes? Her er rektor Hilde Klungsøyr sine tre tips:

  • Gå tett på, og bruk tid på å følge spesielt nøye med barna når de begynner i 4. og 5. klasse.
  • Bli skikkelig kjent med elevene dine. Få tak i deres fortellinger, historier, og grave litt i det de liker å gjøre utenom skolen. 
  • En voksenperson som underviser går gjerne ut fra egne preferanser, og ting en selv relaterer seg til. Spør heller hva elevene selv er opptatt av og inkluder dette i undervisning i naturfag, engelsk, matte osv.