Det er sterke sammenhenger mellom tidlige elevresultater på kartleggingsprøver og nasjonale prøver i lesing og både grunnskolepoengsum og gjennomføring av videregående på normert tid.
I denne artikkelen forklarer vi hvorfor og hva du kan gjøre.
Et eksempel: I vår database kan vi se at 63% av elevene som ble identifisert på/under bekymringsgrensen på Udirs kartleggingsprøve i lesing (delprøve lese er å forstå) på tredje trinn er på laveste mestringsnivå på nasjonal prøve i femte trinn, altså to skoleår senere. Statistikk fra SSB viser at kun 27,9 % av elevene som befant seg på laveste mestringsnivå på nasjonal prøve i lesing på 8.trinn besto videregående skole fem år senere på normert tid i perioden 2012-2017.
For å kunne velge de riktige tiltakene trenger vi å vite mest mulig om de elevene vi har.
Dataanalyse kan være til stor hjelp i arbeidet med å identifisere utviklingsbehov både hos enkelteleven og på skolenivå, men data må sammenstilles, det må settes av tid til å trene. Dette kan vi hjelpe til med på en bedre måte enn noen gang ved hjelp av ny funksjonalitet, analyser og veiledning.
April og mai er månedene der kartleggingsprøvene er gjennomført, og det er på tide å analysere resultatene av disse i fellesskap. For at resultatene deretter skal følges opp og de riktige tiltakene iverksettes bør vi vite mest mulig om hvordan ulike elevgrupper også gjør det på andre prøver/verktøy.
Derfor har vi nettopp utviklet et «lesedashbord» for hver enkelt elev inne på «Elevens side» i Conexus Engage som er tilgjengelig for alle lærere. Lesedashbordet viser hver enkelt elevs resultater på tvers av prøver og verktøy i lesing. Utdanningsdirektoratet anbefaler at resultatene er en del av elevenes underveisvurdering. Hensikten er å legge til rette for at kartleggingsprøven i lesing ses sammen med annen informasjon om elevens læring i grunnlaget med å tilpasse opplæringen.
I tillegg har vi utviklet nye analyseverktøy for skoleledelse og skoleeier i kommuner som ønsker et dybdefokus på lesing i sitt utviklingsarbeid. Her følger noen beskrivelser av disse:
- Analyse av data fra leseprøver på kjønn og fødselsmåned: Det er omtrent dobbelt så mange elever på/under bekymringsgrensen på kartleggingsprøven 1.trinn som er født i desember sammenlignet med januar kan vi se i Conexus Insight. Statistisk sett blir elever født sent i skoleåret fremdeles liggende etter sine eldre medelever til tross for at den relative aldersforskjellen blir mindre for hvert skoleår. I hvilken grad lykkes vi med å snu denne tendensen i vår kommune/skole?
- Progresjonsindikatorer: Hva vet vi om hvordan elever på ulike mestringsnivå utvikler sine leseferdigheter? Elever på laveste mestringsnivåer har ofte behov for andre type tiltak for å utvikle sine leseferdigheter enn lever på høyeste mestringsnivå. Våre nye indikatorer hjelper til med å synliggjøre nettopp det – hvor mye elever med ulike utgangspunkt faktisk beveger seg over tid.
- Særskilt norskopplæring: Hva kan data over lengre tidsrom fortelle oss arbeidet med særskilt norskopplæring?
Dette er eksempler på nye analysemuligheter for lederne i Conexus Insight, slik at de kan undersøke om tiltakene som iverksettes har effekt over tid.
Conexus tilbyr en kurspakke for ledere og lærere i hvordan arbeide i dybden med resultater fra kartleggingsprøver og verktøy. Metodene som brukes er læringsfellesskap med analyse av konkrete elevcase, og hvordan bruke data i utviklingsarbeidet for å øke kvaliteten på leseopplæringen. Når vi undersøker relevante data som kan fortelle oss om ulike elevgruppers fremgang øker vi sannsynligheten for å iverksette riktig innsats tidlig.
Onsdag 8. mai arrangerer vi et gratis webinar hvor vi viser hvordan dere kan bruke data fra kartleggingsprøver til å sette inn nødvendige tiltak.
Kilder:
Blant de største årsakene til frafall i vgs finner vi manglende grunnleggende leseferdigheter før de begynner på vgs. (Sandberg og Markussen, 2009).