Om det virkelig er typisk norsk å være god, hvorfor hjelper vi ikke de beste med å bli bedre?
«Kanskje fører det til at vi går glipp av
samfunnsnyttig og livsviktig
arbeidskraft innen IT, forskning og medisin»
Den norske skolen er bygget på en grunntanke om å gi like muligheter til alle elever, til å inkludere og utjevne forskjeller. Likevel viser flere norske masteroppgaver at det ligger årevis med motvilje mot å tilrettelegge godt nok for elevene med stort læringspotensiale. Både på det politiske plan, men også blant lærere og foreldre. Jantelov kan ha noe av skylden.
Fordi: Det viser seg at de fleste foreldre liker dårlig at andres barn får spesialbehandling. Egne barn er jo «verdens beste» og fortjener derfor å behandles deretter. Det fører til at mange lærerne ikke ønsker å forskjellsbehandle. Det kan fort bli støy av det. Og kanskje fører det til at vi går glipp av samfunnsnyttig og livsviktig arbeidskraft innen IT, forskning, medisin og alt det listige Norge behøver i fremtiden!
Fordi det virker kanskje mer likestilt – og kanskje norskere – å være jevnt over ok, enn supersmart?
De kalles evnerike, og finnes på hver skole
Det norske skolevesenet er på pletten når det kommer til å passe på elever med spesielle behov. Systemet vårt fanger raskt opp og hjelper dem som trenger det mest. Men elever i “faglig forkant” av sine jevnaldrende opplever ikke nødvendigvis at dette gjelder i begge ender av skalaen. For den hjelpende hånd i det norske skolesystemet er først og fremst tilpasset de som havner på etterskudd.
Så hva da med de aller flinkeste? Eller, man skal jo helst unngå å kalle barn flinke i dag. Så la oss kalle de elevene vi snakker om “evnerike”.
Definisjonen på en evnerik elev er et barn med særskilte evner og forutsetninger. De som har høyere kognitiv intelligens enn sine jevnaldrende. Og det gjelder faktisk to til fem prosent av hvert årskull. Noe som betyr at de finnes på hver eneste skole i hele landet.
«Evnerike elever
har ofte lett for
å miste motivasjonen
for skolen, rett og slett
fordi de ikke utfordres»
Har krav på utfordringer på sitt nivå
Joda. Såklart – i Norge fanger vi også opp og hjelper barn og unge som utmerker seg innen for eksempel musikk, kunst og spesielt idrett. De får gjerne tilbud om et tilpasset fritids-opplegg for å utvikle seg videre og nå sitt fulle potensiale. Men i grunnskolen synes det ikke like enkelt.
Jevnt over i samfunnet vårt er det ofte slik at negative sider av enhver sak får mer oppmerksomhet enn den positive. Slik er det også i skolen. Både PP-tjenesten og opplæringsloven sikter seg mer inn på de som trenger hjelp til å holde tritt, enn de som er i ferd med å løpe fra gruppen. Men opplæringslovens krav om likeverdig opplæring betyr ikke at tilbudet skal være likt for alle. Snarere det motsatte. Hver elev har krav om et likeverdig utbytte av undervisningen, og for de evnerike betyr det å tilpasse opplæringen som gir dem utfordringer på deres nivå.
Også de evnerike elevene dropper ut
«Den hjelpende hånd
i det norske skolesystemet
er først og fremst
tilpasset de som havner
på etterskudd»
I årevis har evnerike elever blitt avspist med mindre oppfølging fordi de jo tross alt allerede har et utbytte av den undervisningen og det opplegget som gis og finnes. Det er rett og slett et luksusproblem å ha stort læringspotensiale. Men er det et problem vi har råd til? Har vi som samfunn råd til å gå glipp av potensielt glitrende forskere, lærere eller leger fordi vi ikke fulgte opp kandidatene godt nok?
Evnerike elever har ofte lett for å miste motivasjonen for skolen, rett og slett fordi de ikke utfordres. Å repetere noe de allerede mestrer er ikke spennende. Motivasjon er kanskje den viktigste faktoren for læring, og konsekvensen av manglende motivasjon og interesse for skole kan være å falle helt ut.
For også de evnerike elevene dropper ut av skolen. Vi hører kanskje ikke om det så ofte, men de fins.
Lite stimuli kan føre til problemer
Det finnes noen utfordringer som kan oppstå hos evnerike barn som ikke får tilstrekkelig stimulering. De kan utvikle trekk som kan oppleves som vanskelige i undervisningen, enten ved at de kverulerer med læreren eller sliter med konsentrasjonen og forstyrrer andre.
Det er ikke uvanlig at dette forveksles med og fører til mistanke om ADHD eller lignende diagnoser. Årsaken er ofte at de rett og slett kjeder seg. Manglende mestring og motivasjon for skolen gjør at fokuset flyttes over på noe annet.
Om ikke dette følges opp riktig kan det bidra til å forsterke følelsen av å ikke passe inn. Derfor er det viktig å se de evnerike barna og gi dem forståelse og et tilpasset læringsopplegg, til det beste for alle i klasserommet.
Nøkkelordet er «utfordringer»
Det kan være lett å gå seg litt bort i denne jungelen. Men det viktigste er ikke å skape superelever eller “å sende 12-åringer til universitetet” for å sette det på spissen.
Får barna nok stimulering, gode utfordringer og oppfølging er det gode muligheter for at resten også faller på plass. Om veien videre fører til en professortittel eller noe helt annet er ikke så viktig.
Det viktigste er å gi barna en meningsfylt skolegang.
Fem måter å hjelpe de evnerike på:
Gi elevene utfordringer
Gi de evnerike elevene tilstrekkelig med utfordringer og noe å strekke seg etter. Noe som motiverer!
Gjør de evnerike til «eksperter»
La dem fordype seg enda mer i materialet som allerede ligger i læreplanen. La de bli «eksperter». Da kan de følge det samme tempoet som resten av klassen, men samtidig finne utfordringer utenfor de opprinnelige rammene. Lytt til eleven og la hen selv få velge noe interessant å fordype seg i.
Ta vare på den sosiale utviklingen
Ved å gi de evnerike elevene stimulering og utfordringer i klassen de hører til ivaretar vi også den sosiale utviklingen. For selv om de intellektuelt kan være flere hakk over sine jevnaldrende er de ikke nødvendigvis det sosialt. Det er viktig å tenke på den sosiale utviklingen sammen med andre barn på samme alder.
Forsøk derfor å legge til rette for best mulig læring inne i klasserommet uten at det går på bekostning av læringen utenfor klasserommet.
La hen bryne seg på et høyere nivå
Noen ganger er det ikke tilstrekkelig med mulighetene som finnes i egen klasse. Hva med å prøve neste klassetrinn? Det er stor forskjell på å hoppe over ett eller flere klassetrinn permanent og å forsøke seg på et høyere nivå i enkelte fag i perioder. Vurder å la eleven gjeste et høyere klassetrinn. Så lenge oppfølgingen er god er alt mulig!
Vis at det er lov å ha evner
Det er viktig å forsøke å få hele klassen med på at det er greit å utnytte egne evner. Å inkludere de som ligger foran er like viktig som å inkludere de som strever. Både i egen klasse og i eventuelle klasser på et høyere trinn hvor eleven er gjest.