vestlandet hoved tilpasset

|

En solskinnshistorie fra Vestlandet

For snart 20 år siden utviklet fem lærere leseverktøyet SOL. Nå har en av oppfinnerne atter en gang funnet måter å skru opp lesegleden på.

Året er 2005 da skolesjefen i Gjesdal kommune i Rogaland oppdager at elev-resultatene fra de nasjonale prøvene er nedslående. Spesielt når det kommer til leseferdigheter. Det bestemmes at noe må gjøres. Umiddelbart.

Et lite team med lærerne Gunn-Inger Steinskog og Elisabeth Lomeland i spissen blir sendt til Oslo for å studere et leseverktøy de brukte i byen. Men da teamet kommer hjem bruker lærerne nyttig kunnskap fra hovedstaden til å heller utvikle sitt eget leseprogram.

Responsen fra skolesjefen i kommunen var kort og godt: “Hva trenger dere for å gjennomføre dette?”

De fem lærerne satte i gang med det som skulle bli ett av de mest vellykkede leseverktøyene vi har sett i den norske skolen. Et verktøy som løftet kompetansen i en hel kommune – og etter hvert hele landet.

Leseverktøyet fikk navnet Systematisk Observasjon av Lesing, eller kort og godt SOL – som det er mest kjent som. Hensikten med programmet er å kartlegge elevenes leseferdigheter og få på plass en tidlig innsats der det er behov.

vestlandet stotte 1 scaled 1
Det er bare en gang i livet du skal lære å lese og det er når du begynner på skolen.

Elevene gikk fra bunn til topp

I årevis reiste Gunn-Inger hele Norge rundt for å fortelle om SOL til andre lærere og skoler. Hun anslår at rundt 150 000 elever går på “SOL-skoler” i dag.

“Teamet knekker
koder som gjør
lesingen enklere
og morsommere”

– Etter over 30 år i skolen har jeg aldri opplevd at et prosjekt har vært i bruk like lenge som SOL. Det beviser at det vi har laget virker, sier Gunn-Inger Steinskog.

I dag scorer Gjesdal, som er en middels stor kommune, meget godt på de samme målingene de tidligere var svake på – og de er nå blant landets ti beste kommuner på leseferdigheter i grunnskolen.

Og Gunn-Inger er i dag blitt leseveileder i Gjesdal kommune – hun jobber som Tidlig innsats-lærer på Ålgård barneskole.

– Tidlig innsats-lærer? Hva er det?

Dedikert lese-team av lærere

Jo. Nå skal du høre. 

På Ålgård har de nemlig tatt neste steg og innført noe de kaller Tidlig Innsats Lesing. Der har de opprettet et eget dedikert ressursteam bestående av fire lærere, én for hvert av de fire første klassetrinnene. All deres tid går på å følge opp elevene, jobbe med leseveiledning, lære bort leseteknikker og knekke koder som gjør lesingen enklere og morsommere.

Gunn-Inger har hovedansvaret for førsteklasse, men understreker at dette er noe alle på hele skolen er med på. Det er ikke bare norsklærere og spesialpedagoger som jobber med SOL. Det er noe som gjøres i fellesskap:

–  Vi som er Tidlig innsats-lærere bidrar til å løfte litt av tyngden på kontaktlærernes skuldre. Vi samarbeider tett og spiller hverandre gode på tvers av roller og fag.

I starten av et nytt skoleår kartlegges alle elevene, før lærerne på bakgrunn av resultatene finner elever som trenger nettopp en tidlig innsats på lesingen. Enkelte trenger noen få økter med veiledning, andre behøver lengre tid.

–  Det er bare én gang i livet du skal lære å lese, og det er når du begynner på skolen, sier Gunn-Inger.

“Det er bare
én gang i livet
du skal lære å lese, og det er når du
begynner på skolen”

vestlandet stotte 2 scaled 1
Elevene setter ofte pris på å få en liten pustepause fra klasserommet. Særlig de yngste.

SOL-rommet er en pustepause

Alle skolene i Gjesdal har egne SOL-rom og det er her Gunn-Inger jobber. På det hun omtaler som «verdens koseligste kontor», eller krok om du vil. Og der står døren alltid åpen.

“Elevene setter
ofte pris på å få
en liten pustepause
fra klasserommet.
Særlig de yngste”

Hun henter elever ut av klasserommene og bruker tid med hver enkelt. Elevene setter ofte pris på å få en liten pustepause fra klasserommet. Særlig de yngste. Derfor er det spennende å få lov til å være med i SOL-kroken. Her jobber de videre med leseopplæring fra klasserommet, og fokuset er alltid at lesing skal være artig.

Typiske utfordringer for de minste barna er å få på plass bokstavkunnskap og skape flyt i lesingen. Da er det greit med enkle huskeregler som gjør det lettere å relatere seg til oppgaven. De to første bokstavene i alle ord er “bestevenner” og skal leses sammen. På den måten blir det lettere å lese resten av ordet. 

Men det er én ting som er ekstra viktig:

– Elevene leser alltid morgendagens lekse. Da blir jeg som pedagog den første til å høre eleven, og kan gi dem en “her og nå” tilbakemelding. Det er ofte stor forskjell på hvordan de leser første gangen og etter å ha øvd mange ganger hjemme, forteller Gunn-Inger.

Hører ikke elevene i leselekser

Ålgård har valgt å gjøre leseleksene på en litt annen måte enn mange andre skoler. En sentral del av prosjektet er nemlig nivåbaserte leselekser og lesebestillinger.

– Vi har sluttet å høre elever i leselekser, og går heller for å veilede elevene i lesing. Det å bare lese 15 minutter i egen bok som lekse er ikke godt nok, mener Gunn-Inger.

Foreldrene inkluderes også i prosjektet gjennom foreldremøter og ved å være med på lesesamtaler i SOL-kroken. Der får de se hvordan det jobbes i praksis, og de kan ta med seg konkrete tips om hvordan Gunn-Inger jobber med elevene.

vestlandet stotte 3 scaled 1
I Norge går lesetreningen fra venstre til høyre.

Sitt til høyre for barn med bok

Her er det snakk om alt fra å sette seg på høyre side av barnet, på grunn av leseretningen som i Norge går fra venstre til høyre, til å ikke avbryte mer enn nødvendig. En kan peke på ord som ikke ble lest riktig og legge bort mobiltelefonen og heller ha fullt fokus på teksten barnet leser.

“Det å lese er
en viktig del av
identiteten vår,
og går på tvers av alt”

Tilbakemeldingene fra foreldrene er gode. Lista er lav for å ta kontakt og å holde en god dialog videre. Å inkludere alle er ikke på noen måte tilfeldig. Foreldre, lærere i alle fag, samt de dedikerte Tidlig innsats-lærerne jobber alle mot samme mål; å gi barna en best mulig start på skolegangen. 

– Det er veldig mange ting de små førsteklassingene skal mestre, men det aller meste blir lettere om de leser godt, sier Gunn-Inger, før hun legger til: 

–  Det å lese er en viktig del av identiteten vår, og går på tvers av alt.

Hvordan Ålgård skole skaper lesemestring

Øremerke tid og ressurser

Skoleledelsen på Ålgård øremerket tid og ressurser til nettopp lesing. Tidlig innsats-lærerne jobber kun med SOL og Tidlig Innsats Lesing-programmet, og brukes for eksempel aldri som vikarer for andre lærere.

Fokus på kompetanse hos lærerne

Alle lærere, ikke bare norsklærere, er involvert i å hjelpe elevene til å bli gode i og glade i å lese. Det brukes mye tid på å holde alle oppdatert om SOL på skolen.

Kartlegge elever fra 1. klasse

Å bli god på å lese er et systematisk arbeid.
På Ålgård kartlegges derfor alle elever, og følges opp gjennom hele grunnskolen, fra de begynner i 1. klasse til de går ut fra 10. klasse.

Innføre individuell leseveiledning

Elevene får individuell leseveiledning og tilpassede lesebestillinger etter sitt nivå. Det er viktig at alle får spennende og relevante utfordringer uansett hvilket nivå de befinner seg på.

Invitere foreldrene inn i leseuniverset

Foreldrene inviteres til skolen for å se hvordan barna deres lærer å lese. De følges opp og det holdes tett dialog med foreldrene gjennom flere år. Lesegleden stopper ikke ved skoleporten, den gjelder også hjemme!