Innsikt i skolens sosiale dynamikk som former enkeltelevers atferd
Hvordan kan skolene bidra til å skape et læringsmiljø der alle elever trives og lærer godt, samtidig som problematisk atferd reduseres? Hvorfor fokuserer skolen så sterkt på individuelle utfordringer, uten å i tilstrekkelig grad undersøke de underliggende sosiale faktorene på skolen som påvirker elevenes atferd? Dette er spørsmål som må stilles når vi forsøker å forstå og adressere de økende utfordringene rundt problematisk elevatferd på skolen. Det krever at vi også ser bak enkeltelevers handlinger og danner oss et overordnet inntrykk av det sosiale læringsmiljøet.
Individuell elevoppfølging
For å forstå sammenhengene mellom elevers atferd og det sosiale bakteppet i skolen, må skoleeierne og skolene bli mer proaktive i å forebygge problematisk elevatferd. På landsbasis øker andelen elever som mottar spesialundervisning, med språkvansker og konsentrasjonsproblemer som vanlige utfordringer. Det er ofte et sterkt fokus på individuell atferd i skolen. Uro og atferdsvansker viser seg vanligvis tidlig. Styrking av lærernes kompetanse i klasseledelse har en positiv effekt, men det er like viktig at skolene aktivt og systematisk utvikler gode læringsmiljøer.
Problematisk elevatferd i skolen begrenses ofte til handlinger som forstyrrer læringen, slik som avbrytelser, småprat, konflikter og vandring i klasserommet. Den sosiale kulturen i skolen er preget av individualisme, som fører til at skolen setter søkelys på enkeltelevers atferd, kartlegger og evaluerer denne, uten alltid å ta hensyn til den større sammenhengen. For å forstå elevatferd på en mer helhetlig måte, må man anerkjenne at alle menneskelige grupper, som klasser og skoler, over tid utvikler en spesifikk sosial dynamikk. Dette påvirker samspillet mellom elever og lærere og legger føringer for hvordan mobbing og annen problematisk atferd utvikler seg.
Bygge tillit og unngå attribusjonsfeil
Da bilisten plutselig måtte bråbremse for å unngå en fotgjenger som steg ut i veien, opplevde hun et øyeblikk av panikk og stress. Fotgjengeren, uten kjennskap til bilistens indre opplevelse, tok det hele for sinne: «Skremmende at slike folk får lov til å kjøre bil.» Dette er et klassisk eksempel på essensialisme, tendensen til å tillegge folk faste egenskaper som «sinne» uavhengig av situasjonen. En kognitiv skjevhet som også kalles for attribusjonsfeil; vi forklarer på feilaktig vis en persons handlinger som et resultat av indre egenskaper og ignorerer situasjonelle faktorer.
På samme måte er det i skolen viktig å forstå hvordan relasjonene mellom elever, og mellom lærere og elever, samt undervisningsmetodene, skaper et læringsmiljø som enten kan fremme eller hemme positiv og sunn atferd. Tillit mellom elever og lærere bygges over tid, og et trygt miljø avhenger av å kunne se forbi individuelle egenskaper og anerkjenne læringsmiljøets betydning. Hvis skolen fokuserer ensidig på antatte årsaker utenfor skolen, som hjemmeforhold, kan dette føre til en overdreven tro på at en elevs personlighet alene forklarer uønsket atferd. Ofte er det jo som kjent enklere å forebygge uro enn å prøve å fikse det senere.
Lærere og skoleledere kan bli så opptatt av å håndtere enkeltelevers problematferd at de mister oversikten over hele læringsmiljøet. Et ensidig fokus på individuelle utfordringer risikerer å overskygge strukturelle og miljømessige faktorer som bidrar til problemene. Skolene må derfor innta et helhetlig sosiokulturelt perspektiv, og utvikle strategier som effektivt fremmer trivsel og læring for alle elever.
Ta ansvar for innhenting av kunnskap
Skoleeiere og skoler har et ansvar for å sikre et trygt og inkluderende skolemiljø. For å oppnå dette må de ha god kunnskap om styrker og svakheter i dagens læringsmiljø. Det krever et bredt perspektiv og tilgang på gode digitale verktøy for å analysere miljøet i klasserommene, på ulike trinn, og på hele skolenivået. Slik kan man identifisere mønstre og sette inn tiltak som sikrer en helhetlig forbedring av skolemiljøet.
En skoleeier har et omfattende ansvar for kvaliteten på skole- og læringsmiljøet. For å kunne forvalte dette ansvaret effektivt kreves pålitelig informasjon om hvordan miljøet faktisk er. Hvilke deler av skolehverdagen gir trygghet og læringsglede, og hvor trengs det forbedring og tiltak? Hvordan skal skoleeier og skolen få et klart bilde av dette? Observasjoner fra ledere og lærere, samt samtaler med elever og foresatte, gir verdifull innsikt, men de fleste av oss snakker ikke med et representativt utvalg. Selv når vi prøver, kan vi ikke være sikre på at vi gjør det. Derfor er ikke observasjoner og samtaler alene nok. Skolene trenger digitale undersøkelser av høy kvalitet for å måle læringsmiljøet nøyaktig. Ved å gi skolene tilgang til resultatene kan de bruke dataene til å utvikle tiltak som effektivt forbedrer miljøet for alle elever.
En bred tilnærming
Et positivt læringsmiljø kan redusere problematferd før den oppstår. Ved å skape et trygt og støttende miljø hvor alle elever føler seg verdsatt, kan mulige atferdsproblemer minimeres. Mange atferdsproblemer er knyttet til sosiale forhold, som mobbing eller gruppepress. Ved å ta hensyn til hele klassen eller skolens dynamikk, kan skolen adressere kildene til problemene i stedet for kun symptomene. Når fokuset er på å bygge gode relasjoner mellom lærere, elever og klassekamerater, fremmes også læring, samarbeid og trivsel. Dette gjør at elever føler seg tryggere og mer motivert til å delta aktivt i undervisningen.
Ved å se på læringsmiljøet som en helhet, kan skolen tilpasse undervisningen for å støtte elevenes ulike behov. Dette gir en bredere forståelse av hvorfor noen elever sliter, og hvordan de kan få den støtten de trenger. Det betyr ikke at individuelle problemer skal ignoreres, men et bredere søkelys på læringsmiljøet gir ofte en mer langsiktig og helhetlig løsning.
Ikke skyt spurv med kanon
Joda, hver elev har unike utfordringer, og disse kan ikke alltid løses ved å endre det generelle læringsmiljøet. For eksempel kan noen elever ha spesifikke læringsvansker eller psykiske helseproblemer som krever individuell oppfølging og støtte. Ved å fokusere på enkeltelever med spesifikke utfordringer kan skolen raskt og effektivt innføre tiltak som er tilpasset nettopp deres behov, noe som gir mer umiddelbare resultater.
Å gi individuelle tilbakemeldinger og støtte til elever kan øke deres egen forståelse av hva som forventes av dem. Dette hjelper dem å ta ansvar for egen atferd og gir motivasjon til forbedring. Fokus på individet gir rom for bedre kommunikasjon med foreldre eller foresatte om hva som trengs for å støtte eleven hjemme. Samarbeid med foreldrene kan gjøre det lettere å identifisere årsaker til problematferd og finne løsninger.
Å adressere læringsmiljøet som helhet kan være utfordrende på grunn av kompleksiteten i gruppedynamikken. Det kan være vanskelig å finne løsninger som fungerer for alle, spesielt i klasser med mange elever. Så individuell oppfølging bør ikke undervurderes, spesielt når enkeltelevers utfordringer krever målrettede løsninger.
Kulturens krefter
Kulturen former individet, samtidig som individuelle handlinger og oppfatninger også kan påvirke og forme kulturen over tid. Men det er ikke halen som logrer med hunden; kulturens krefter på individet er sterkest. Det gjelder også læringsmiljøet på skolen.
Et trygt læringsmiljø er avgjørende for å redusere problematferd blant elever og skape et inkluderende sted hvor alle trives. For å oppnå dette må vi forstå den sosiale dynamikken i klasserommet og anerkjenne at individuelle utfordringer ofte er et resultat av et bredere sosialt bakteppe. Å fokusere utelukkende på enkeltelevers atferd uten å undersøke hele læringsmiljøet risikerer å overse de strukturelle og miljømessige faktorene som påvirker elevenes utvikling.
Skoleeiere og skoler må ha tilgang til pålitelig kunnskap for å forstå og forbedre læringsmiljøet. Digitale undersøkelser av høy kvalitet gir verdifulle data for å utvikle målrettede tiltak som fremmer trivsel, samarbeid og læring. Ved å se på læringsmiljøet som en helhet kan skolen tilpasse undervisningen til elevenes ulike behov og legge grunnlaget for en mer langsiktig og helhetlig løsning. Samtidig må man også være oppmerksom på de spesifikke utfordringene enkelte elever står overfor, og tilby målrettet støtte der det er nødvendig.
