Les høyt også for de store barna. Lag fysiske «leserom» og gi råd om bøker med relevans. Her er tips til hvordan tenne leseglede-flammen igjen!
– Menneskeheten hadde ikke overlevd om ikke historier fantes. Og leseglede handler jo nettopp om historie-glede. Å skape tilhørighet og tilknytning, sier nyslått barnebok-forfatter Birgitte Wærstad.
Hun er utdannet sykepleier og har fire barn, pluss tre stebarn i Skien. De aller yngste er fire og syv år. En dag for ikke lenge siden kom mor hjem til at barna hadde laget et «bibliotek» på soverommet sitt. Det hang lommelykter og lyslenker fra øvre køyeseng. Pledd ble vegger. Og over 100 bøker lå stablet oppå dynene. Barna hennes elsker historier. Den eldste datteren lærte seg selv å lese som femåring. Det kan ha noe med at mor selv skriver bøker.
Nylig ga Birgitte ut «Glimmersvippen» – en fantasyfortelling om de tidligere bestevennene Myra og Frans som forsvinner inn i universet Oria via en heis i en blokk.
«Vi tar ikke inn
hverandres synspunkt,
mye blir skarpt og polariserende.
Men det å kunne
tolke hverandre
på en rundere måte
kan lesingen
hjelpe oss med»
Men ikke minst: Mor er rivende engasjert i leseglede!
– Vi kan drømme oss bort, lære å juge, forstå verden, forestille oss hva folk føler og tenker og engasjere oss i andre. Lesing er jo helt fantastisk, sier Birgitte.
Vi mister empati og evner til å analysere
Jo. Men enn så inspirerende og fint det høres ut å skape et eget leseunivers, så kan det virke som om våre skolebarn har sluttet å kose seg med bøker.
Norske 15-åringers lesevaner og holdninger til lesing har utviklet seg i negativ retning. Under PISA-undersøkelsen i år 2000 (som var den første som ble holdt) svarte en tredel av norske elever at de ikke leste på fritiden. Halvparten svarte det samme i 2018, da den siste undersøkelsen ble avholdt. Norske elever leser sjeldnere lange tekster, og deres holdninger til lesing er blant de minst positive i hele OECD-området.
Det bekymrer forskerne at hver femte norske elev leser så dårlig at de vil kunne få problemer i videre utdanning og yrkesliv.
Men, altså, joda, unge leser mye tekst i hverdagen – på digitale flater. Men bøker? Det virker ikke som om de skjønner vitsen!
«Lag ro
og en etablert
kosestund rundt maten
hvor øynene ikke
behøver å klistres fast
mot et spesielt sted»
– Det er jo veldig lett å sette seg selv foran, eller å bli satt foran en tv-serie og bli underholdt på den måten. Flere av mine barn har kommet sliten hjem fra skolen, uten å ha spist opp matpakken sin, fordi de har blitt nærmest hypnotisert når læreren har satt på Supernytt i storefri. I tillegg har de både undervisning og lekser på digitalt lærebrett, så får de kanskje se en film på SFO og så er det barne-tv hjemme. Da blir den totale skjermtiden veldig omfattende, og vi voksne aner jo ikke hvor det «prosjektet» ender? Hva det gjør med dem? Det er jo barna våre som skal styre demokratiet vårt framover, sier Birgitte.
– Vårt demokrati står i fare?
– Ja, faktisk. Fordi vi trenger mangfold, og å utvikle empati og analytiske evner. Vi ser jo allerede i dag at mange voksne har problemer med å forstå hverandre, å diskutere, fordi vi får vondt i følelsene våre veldig fort. Vi tar ikke inn hverandres synspunkt, mye blir skarpt og polariserende. Men det å kunne tolke hverandre på en rundere måte kan lesingen hjelpe oss med.
Å bruke sansene, ikke bare passivt ta imot
Birgitte forteller at hun møter foreldre som sier «vi leser ikke hjemme hos oss, vi». Da blir hun bekymret. Forfatteren bryr seg egentlig ikke noe om hva de leser, bare de leser noe.
– Så hva kan skole og lærere gjøre for å hjelpe?
– Les for barna når de spiser. Lag ro og en etablert kosestund rundt maten hvor øynene ikke behøver å klistres fast mot et spesielt sted, men hvor man heller kan skape bildene av historien som utfolder seg i eget hode. Barna vil da bruke sansene sine på en annen måte, og ikke bare passivt ta imot. Slik kan de forstå mer av verdens kompleksitet, sier Birgitte som minner om at barn som leser selv, eller blir lest til, får mange tusen flere ord å velge mellom i sitt ordforråd når de blir voksne.
– Jeg har lest at hele 80 prosent av vårt ordforråd kommer fra trykt tekst. Så skolen bør ikke bli papirfri, det er sikkert, sier Birgitte.
«Det virker som om
noe skjer med leselysten
i overgangen mellom
barne og ungdomsskolen»
Skap et fysisk leseunivers
Selv leste hun Roald Dahls «SVK» om igjen og om igjen som barn. Det var så «rampete». Både som barn og som voksen er Birgitte glad i å rømme sammen med karakterene «inn i en verden litt full av galskap». Hun liker også å ramme inn leseopplevelsen med å lage et fysisk, rolig og behagelig rom for aktiviteten. Det mener hun også kan være lurt for å få barn til å lese mer.
– Vi baker boller og lager «lesehytter» hjemme. Skaper hygge rundt en opplevelse, på et vis. Jeg tenker kanskje at lekser oftere kunne vært å skape lesestunder for seg selv. Mens på skolen kunne man jo kanskje snudd pultene eller sitte på gulvet, for å lage en annerledes opplevelse? Man blir jo aldri for gammel til eventyr.
Elever føler de ikke får relevante boktips
«På skolen
kunne man jo kanskje
snudd pultene
eller sitte på gulvet,
for å lage
en annerledes
opplevelse?»
Hvordan kan man virkelig motivere unge folk i dag til å skjønne verdien av å fordype seg i en bok? Mange funderer på dette. Da Ida-Christine Sigvartsen Vigeland utdannet seg til å bli lektor ved Universitetet i Oslo ble hun stadig overrasket over å få høre hvor mange barn og unge som uttrykte at de ikke likte å lese.
I fjor vår leverte Ida-Christine masteroppgaven sin i nordisk didaktikk kalt «Hvis du skal lese, må du ha noe som er populært, liksom».
Det var flere ting Ida-Christine bemerket seg gjennom arbeidet med å intervjue 27 ungdomsskoleelever fra tre klasser, samt tre norsklærere på to forskjellige skoler i Oslo.
– Det virker som om noe skjer med leselysten i overgangen mellom barne og ungdomsskolen. Elever går fra å være utforskende og nysgjerrig i sine lesevalg, til å føle at litteraturen de har å velge mellom ikke er relevant for dem. Ungdommene jeg snakket med savnet konkrete lesetips fra lærerne. Mens lærerne mente de hadde gitt konkrete tips, sier Ida-Christine som i dag er norsk – og religionslærer ved Osloskolen.
– Så elever og lærere hadde totalt motstridende opplevelse?
– Det virker slik. Men kanskje har læreren i realiteten gitt noen tips, men elevene har kanskje ikke ment de var relevante for seg og sitt liv, og latt det gå inn det ene øret og ut det andre. Utfordringen for læreren blir derfor å unngå å ta utgangspunkt i seg selv og hva de selv mener er gøy å lese, og heller se klassen sin for hvem de er, og sette seg inn i hvilke tema de i realiteten er opptatt av.
Les – og bli et bedre menneske
En kollega
sier det så fint:
«Det handler om livet», sier hun når vi snakker
om fiksjon og bøker
Norske leseforskere er skjønt enige om at motivasjon og leselyst blant elever må stimuleres i like stor grad som leseferdigheter. Og ett tips for å tenne leselysten, er å gi elevene mer valgfrihet.
– Du skriver i masteroppgaven din at noen elever ikke ser vitsen i skjønnlitteratur?
– Hva er vitsen, da?
– Det stemmer.
– He-he, det er jo dette med fiksjon og fantasi. Det å lære seg å kunne sette seg inn i en karakter. Det ligger noe viktig i det mellommenneskelige i litteraturen.
– Vi lærer oss å bli et bedre menneske?
– Ja, det kan du si. En kollega sier det så fint: «Det handler om livet», sier hun når vi snakker om fiksjon og bøker.
Bruk morgenstunden i klassen til høytlesing
En av norsklærerne Ida-Christine intervjuet fortalte at hun brukte den roligere morgenstunden tidlig på dagen i klasserommet til høytlesning for ungdomsskoleelevene.
– Det fungerte veldig bra. Så det å dele leseopplevelsen med hverandre og å lese sammen, selv om elevene er «store» og kanskje forbi fasen hvor vi tenker at de liker å bli lest til, er lurt. Mennesker liker høytlesning. Det er noe med dette å kunne sette seg tilbake, få ro og bare lytte.
– Og så kan de derfra gå inn i egne historier og bøker når de skjønner hvilke opplevelser litteratur kan gi?
– Nettopp! Fordi det er mange detaljer, skildringer, følelser og rikhet i et språk som forsvinner når fortellingen kommer fra en tv-skjerm, sier Ida-Christine som mener læreren er helt essensiell når det kommer til å skape leseglede hos barn.
– De er kanskje viktigere enn noen gang fordi elever leser mindre og mindre bøker. De får dårligere leseferdigheter, noe som jo kan gå ut over fellesskapet etterhvert. Og så er det jo kuriøst at de samtidig ser på seg selv som ganske flinke til å lese. Så vi har en lang vei å gå. Og til å gå den veien trenger vi tid.
Syv måter å tenne leselysten på:
- Lag fysiske, hyggelige og rolige lesekroker eller lesehi. Med litt fantasi kan man bruke pulter og stoler, sitte på gulv, eller gjøre noe med belysningen i klasserommet.
- Lag lesegrupper, og la elevene lese høyt for hverandre fra bøker de liker.
- Undersøk hva akkurat dine elever bryr seg om. Gi dem et bredere og mer relevant leseutvalg for deres interesseområder.
- Dra på klasse-utflukt til store, nye og inspirerende bibliotek.
- Les høyt for elevene på morgenkvisten.
- Tenk gjennom hvilke tema ungdommer, eller akkurat dine elever, vil lese om – ikke hva du som lærer synes er gøy.
- La elevene lese ekte bøker innimellom – ikke bare på pad. Sansene skjerpes på en annen måte når vi kan bla i og lukte på papir og øynene får gli over det trykte ord.