Men NOU 2023: 27 grenser til overveldende multitasking
Mandag 13. november presenterte utvalget for kvalitetsutvikling i skolen sin hovedinnstilling «Et nytt system for kvalitetsutvikling – for elevenes læring og trivsel». Utvalget anbefaler der en rekke forslag til endringer i eksisterende kvalitetsvurderingssystem, særlig knyttet til systemets dataverktøy, prøver, undersøkelser og andre datakilder.
NOUen har en informativ stil og avveid uttrykksmåte for å diskutere komplekse temaer knyttet til kvalitetsutvikling. Den inneholder argumentasjon for ulike verktøy, beskriver samfunnsutviklingen som påvirker behovet for informasjon, kritiserer offentliggjøring av resultater og drøfter demokratiske prinsipper. Den presenterer også alternativer, noen av dem mer fortidsorienterte, som begrensning av informasjonstilgang.
Samlet sett søker den å gi en balansert og grundig forståelse av problemstillingene. NOUen drøfter hvordan skolens brede mandat, som inkluderer både dannings- og utdanningsoppdraget, kan ivaretas uten å innskrenke det gjennom fokus på utvalgte kvalitetsindikatorer (selv om disse spenningene naturligvis ikke lar seg løse helt). Det pekes på behovet for å styrke bruken av kvalitativ informasjon i kvalitetsutviklingsprosesser for å forstå læring på mer «helhetlige» måter.
Kvantitive data og skolefaglige metoder
Mye plass går med til å diskutere spenningen mellom to velkjente tilnærminger til skolekvalitet: fokus på faglige resultater vs samfunnsmandat. Dagens kvalitetsvurderingssystem kritiseres for å påvirke undervisningen og forståelsen av verdifull læring på negativt vis. Og vi blir minnet på at ikke alt som kan telles teller, og ikke alt som teller kan telles. Det er fortsatt viktig å bruke måleteknologi der det er hensiktsmessig, men det er også viktig å forstå at det er aspekter av virkeligheten som ikke kan reduseres til tall alene. Ny og bedre måleteknologi kan hjelpe oss med å måle flere ting nøyaktig, men det vil alltid være aspekter av elevenes liv som ikke kan kvantifiseres fullt ut. Det argumenteres for at kvalitetsutvikling skjer gjennom samarbeid og dialog mellom ulike aktører, basert på et bredt kunnskapsgrunnlag som inkluderer både kvantitativ og kvalitativ informasjon.
Men, vi kommer ikke helt bort fra at kvantitative data fra kvalitetsvurderingssystemet har vært og er svært verdifulle for kvalitetsutvikling i skolen. Det gir et utenifra-perspektiv som er elevsentrert (hvis det er elevdata). Kvantitative data gir også blant annet mulighet for trendanalyser over lenger tid, sammenligninger med egne resultater tilbake i tid, datainformert beslutningstaking og ansvarlighet for videreutvikling av opplæringskvaliteten.
Kvantitative data er ofte også mer objektive tellinger sammenlignet med individuelle fortellinger. Data og vitenskap gir oss muligheten til å i større grad se gjennom våre egne kognitive skjevheter og noen ganger feilaktige intuisjoner. Ved å samle og analysere kvantitative data kan vi oppdage mønstre og sammenhenger som ellers ville gått oss ubemerket. Dette blir spesielt viktig i en tid hvor ideologier ofte dominerer offentlige diskusjoner.
Likevel, ingen er naturligvis tjent med et overdrevent fokus på en ensidig og ekstrem datadrevet tilnærming til kvalitetsutvikling i skolen. Det er viktig å erkjenne at mens data kan spille en viktig rolle i å informere og veilede pedagogisk praksis og skolekvalitet, bør det helt opplagt ikke være den eneste driveren for beslutninger. En balansert tilnærming som blander kvantitative data med andre skolefaglige metoder, har lenge vært sentralt for en sunn kvalitetsutvikling.
Ufullstendige data kan være nyttige
Det finnes ingen oversikt som tydelig viser omfanget av kommuner og skoler som praktiserer en ekstrem, datadrevet og ensidig tilnærming til kvalitetsutvikling. I den grad det i det hele tatt finnes eksempler på dette i Norge anno 2024. Dette antyder at bekymringen utvalget har for en avhengighet av kvantitative data fremstår som overdrevet eller basert på en misforståelse av hvordan data faktisk brukes i praksis. Skolesektoren i Norge, både på kommunalt nivå og skolenivå, synes generelt å ha en mer nyansert og integrert tilnærming til skoledata, hvor de balanserer kvantitative innsikter med kvalitative vurderinger og profesjonell dømmekraft. Ingen regel uten unntak, men ekstremutgaven av mål- og resultatstyring har lenge vært en yndet meningsmotstander.
Det er også viktig å påpeke at data ikke trenger å være perfekte for å være nyttige, så lenge konteksten er kvalitetsutvikling, og ikke offentliggjøring eller sammenligning av skoler. Ufullstendige eller uperfekte data brukt på riktige måter kan faktisk tilby verdifull innsikt. Skolene har en god forståelse av hva dataene kan og ikke kan brukes til, og de er ofte i stand til å tolke disse dataene på en måte som er relevant og nyttig for deres lokale utfordringsbilde.
Selv om analysekompetansen kanskje ikke er høy nok i alle deler av sektoren, tyder mye på at kommunene og skolene utviser god vurderingsevne i møte med dataene. Dette gjenspeiles i hvordan de hele tiden forsøker å balansere dataanalyse med andre aspekter av skoleledelse og pedagogikk. Selv om det alltid er rom for forbedring og utvikling, ser det ut til at den norske skolen som helhet har et nokså forsiktig forhold til bruk av data og forstår nødvendigheten av å kombinere disse dataene med pedagogisk innsikt og erfaring. Dette antyder en viss modenhet og reflektert forhold til datainformert kvalitetsutvikling.
Basert på NOUen kan vi si at utvalget, i sin streben etter å inkludere tallrike perspektiver på kvalitetsutvikling i skolen, kan ha havnet i en situasjon der de tar mange hensyn samtidig. Det kan føre til en manglende klarhet i hvordan kvalitetsutvikling bør implementeres i praksis. Ved å vektlegge både faglige resultater og beskrivende formål med opplæringen, samt kvantitativ og kvalitativ informasjon, kan det oppstå en risiko for at budskapet om kvalitetsutvikling blir utydelig og vanskelig å omsette i praksis for skolene. En balanse mellom ulike hensyn og en tydeligere retningslinje kan være nødvendig for å sikre en mer effektiv tilnærming til kvalitetsutvikling i skolen.
Elevdata fra kvalitetsvurderingssystemet representerer summen av mange elevstemmer, og det gir oss et verdifullt, pålitelig og relevant perspektiv. Derfor er ikke kvantitative data noe å frykte, og kvalitetsutviklingen bør være datainformert. Dette perspektivet mangler i stor grad og burde kommet tydeligere fram i denne ellers så perspektivrike NOUen.
For mange kokker ødelegger maten, heter det, når perspektiver som tas med blir for tallrike – da kan den opprinnelige intensjonen bli utvannet. NOU 2023:27 ligner et omfattende sjøkart, fullt av mulige ruter. For skoleledere og rektorer, som kapteiner på en båt, blir utfordringen da å navigere gjennom denne overveldende mengden av kvalitativ og kvantitativ informasjon, og finne den beste kursen for en effektiv, datainformert og balansert kvalitetsutvikling.